Nordmenn spiser mer frukt, bær og grønnsaker enn tidligere og regjeringa har mål om 20 prosent vekst i forbruket innen utgangen av 2021. Likevel viser ferske tall at kun halvparten av grønnsakene og så lite som 6 prosent av frukta og bærene som vi spiste i 2017, var dyrket her til lands[1]. Den trenden vil Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag snu. I jordbruksoppgjøret krever organisasjonene 150 millioner til et nytt innovasjon- og vekstprogram for økt produksjon og forbruk av norske frukt, bær, grønnsaker, poteter.
 

Hvordan øke forbruket av norsk frukt og grønt?

Selv om norske frukt, grønnsaker og bær er av svært høy kvalitet utgjør de en relativt liten andel av det totale grøntforbruket til nordmenn. Markedet for frukt og grønt er sterkt konkurranseutsatt fra importerte varer og preget av lav tollbeskyttelse og svingende priser. Bare siden 2005 har importen av grønnsaker til Norge økt med nesten 20 prosent. På grunn av vårt kjølige klima er det flere sorter vi ikke kan dyrke i Norge. I tillegg har mange importerte grøntprodukter en lavere pris. Skal flere velge norsk frukt, bær og grønnsaker i butikken må bøndene ha mulighet til å øke konkurransekrafta ved å investere i nytt utstyr og satse på ny teknologi. I tillegg trengs det økt innsats for utvikling av nye typer norske grønnsaker, frukt og bær som forbrukeren ønsker, og mer informasjon om fordelene ved å velge norsk i butikkhylla som høy kvalitet, bærekraftig produksjon og flere arbeidsplasser.
 

Lanserer nytt innovasjon- og vekstprogram

Målet med det nye programmet er å øke produksjon og forbruk av norsk frukt, bær, grønnsaker, poteter og blomster (også kalt grøntsektoren). Programmet skal stimulere til økt produksjon på matjord over hele landet, og bidra til å få flere bønder i grøntsektoren. Det innebærer blant annet:

  • Over 100 millioner i støtte til nye investeringer og utprøving av ny teknologi.
  • 15 millioner til forskning på avl av nye sorter og utvikling av ny teknologi.
  • 15 millioner til Informasjonskampanje om norsk grønt i regi av Opplysningskontoret for frukt og grønt. Forutsetter spleiselag mellom midler fra jordbruksoppgjøret, grøntsektoren og Helse- og omsorgsdepartementet.
     

Bredt samarbeid om ny satsing

En forutsetning for at grøntsatsinga skal lykkes er et godt samarbeid mellom bønder, leverandørleddet og forskningsmiljøene. BAMA, Gartnerhallen, Norsk Gartnerforbund og Nordgrønt er blant aktørene som støtter programmet og har forpliktet seg til å bidra. I en felles erklæring går de sammen med flere andre næringsaktører og forskningsmiljøer om flere tiltak for at nordmenn skal spise mer grønnsaker. Aktørene vil blant annet fremme og utvikle markedet for norske varer og bidra til at grøntveksten skjer over hele landet og gir rom for flere nye produsenter.