Pollestad gjesta årsmøtet midt i generaldebatten, og om lag ti måneder etter at han tiltrådte som statsråd. Med seg hadde han en lang skryteliste med saker som er avgjort eller sparka i gang i hans tid, blant annet arbeidet med naturskader etter flommen Hans, erstatning til pelsdyrbøndene som måtte legge ned, ny gjødselforskrift, beredskapslagring av korn, styrka tollvern, fjerning av konkurransefremmende tiltak i melkesektoren, jordvern, nullvisjon for dødsulykker, skattegrep for å styrke landbruksøkonomien, fortsatt makspris på strøm, og selvsagt stortingsmeldinga om økt sjølforsyning og inntektsmuligheter i landbruket, som han understreka at faktisk gikk gjennom stortinget, om enn med litt slalåmkjøring og endringer.
- Politikk handler om flertall. Jordbruket har oppnådd mer enn det reelt sett er flertall for på Stortinget, sa Pollestad, og ville ikke høre snakk om noen omkamp om tallgrunnlaget.
- Det blir ingen omkamp. Det ligger fast, sa Pollestad.

Styrke bondens inntekt
Men Pollestad ville mest av alt se framover, og trakk spesielt fram oppfølginga av strategien for økt sjølforsyning, og la vekt på viktigheten av samarbeid med jordbruket.
- Det skal bli et godt jordbruksoppgjør til våren også. Hele tanken med opptrappingsplanen er å styrke bondens inntekt – samtidig som vi anerkjenner bonden som sjølstendig næringsdrivende. Vi har mange beslutninger foran oss som vi må greie å ta i samarbeid. Det klarer vi best hvis vi krangler og diskuterer, konkluderer og så går videre til neste sak, sa Pollestad.
Pollestad fremheva også klima, miljø og dyrevelferd som viktige stikkord for egen jobb det neste året.
- Vi skal legge fram en dyrevelferdsmelding for første gang på 20 år. Her vil vi ta inn hele spekteret – både husdyr, fisk og kjæledyr, og legge fram en melding som tar de nødvendige stega for å styrke dyrevelferden, men samtidig ta hensyn til lønnsomhet og drift i hele landet, sa Pollestad og nytta høvet til å understreke:
- Tapa til rovdyr er for store og må begrenses.

-Slutt opp om faglaga og samvirkene
Pollestad brukte også av taletida si til å oppfordre til å hegne om det organiserte landbruket, både politisk og forretningsmessig.
- Det norske landbruket er under press og trenger beskyttelse. Kjedene får stadig mer makt, og det gjør meg bekymra. Men bonden har også makt – i de bondeeide samvirkene. De er landbrukets beste forsikring mot maktforskyvning, understreka Pollestad, og fulgte opp med en oppfordring til å kanalisere debatter og meninger gjennom faglagene.
- Dere er sterkere sammen. Det er samspillet mellom politikerne og dere som faglag som skaper en politikk som henger sammen. Slutt opp om Bondelaget og Småbrukarlaget. Jeg holder fast på at en meining som er ytra i årsmøtet i et lokalt bondelag har mye større betydning enn en mening som er klippa og limt sammen på facebook, sa Pollestad.

Fellesordninger og nytenking
Fellesordninger og nytenking var essensen i landbruksministerens svar på spørsmålene han fikk etter sitt innlegg.
Hanne Sofie Jenssen fra Nordland ba landbruksministeren svare på hvilke ambisjoner han har for landbruket i Nord-Norge, og hvilke virkemidler han ville bruke for å styrke produsent- og mottaksøkonomien.
Landbruksministeren pekte på at landbruket i Nord-Norge har fått ny betydning med dagens sikkerhetspolitiske situasjon, og behovet for forsyningssikkerhet.
- Jeg ønsker mer oppmerksomhet om rammevilkåra for næringsmiddelindustrien, og er særlig bekymra for næringsmiddelindustrien i Nord-Norge. Det trengs tiltak og arbeid for å trygge og styrke den, sa Pollestad, og viste samtidig til at Nord-Norge har virkemidler for investeringer som er bedre enn i resten av landet.
- Disse fellesordningene tror jeg blir viktige, sa Pollestad, og trakk i samme åndedrett fram at det også kan tenkes nytt på måter å sikre bedre veterinærdekning på.
Morten Tømte fra Akershus Bondelag ba landbruksministeren gjøre rede for hvordan han ville gjøre det mulig å øke sjølforsyninga på korn, grønt og potet fra 40 til 50 prosent.
- Dette vil kreve lagerkapasitet, tørkemuligheter og fasilitering på gårdene, og dette er store investeringer, påpekte Tømte.
- Grøntnæringa er en viktig del av sjølforsyningsmeldinga, og har stort potensial for å skape større verdier. Jeg tror endringene vi har gjort i tollvernet vi være viktige. Og jeg tror det presser seg fram et behov for investeringer i grøntnæringa, og er opptatt av at vi skal bidra til fellesskapsløsninger der bønder går sammen om å løse utfordringer, svarte ministeren.

-Gjødselforskriften skal vi diskutere mye
Hans Egil Børstad fra Norges Bygdeungdomslag ville vite hvordan det skal jobbes framover for å motvirke samordninga av tilskudd og velferdsordninger ved sjukdom og fødsel, og påpekte hvor viktig dette er for rekrutteringa.
- Dette skal det jobbes videre med, men det er ikke sikkert at å prøve å endre samordningsreglene er det eneste svaret på utfordringene, svarte Pollestad.
Kirsten Helen Myren fra Agder ville vite hvordan de nye kostholdsrådene og rådet om å spise mindre rødt kjøtt henger sammen med ønsket om å utnytte beiteressursene til å produsere kjøtt.
Pollestad svarte at man må se på kostholdsrådene som nettopp råd, og at de skal rydde i alle de ulike tips og råd og dietter som finnes.
- Jeg tror det er behov for kostholdsrådene, men jeg mener at hovedessensen i dem skal være helsemessige, sa Pollestad.
Ståle Hustoft fra Rogaland stilte spørsmål om den nye gjødselbruksforskriften og hvordan man skal sørge for at den ikke ligger i veien for økt sjølforsyning og inntjening for bonden.
- Det er en gledelig utvikling at vi har bygder med aktive produsentmiljø som drar hverandre opp. Bygging og utvikling er smittsomt. Men det fører til fortetting og det er problemer med spredeareal i mange bygder, sa Hustoft.
- Gjødselforskriften skal vi diskutere mye. Vi må sørge for at reglene blir sånn at de blir mulige for den enkelte bonde å følge, og at vi kan bruke kunnskapen jordprøver gir til å utvikle jordbruket videre. Jeg er svært opptatt av balansegjødsling, og at det skal være en alternativ regel og ikke et unntak man må søke om å få ta i bruk, sa Pollestad.