Landbrukets klimaprosjekt omorganiseres

Av Elisabeth Sæther,
  • Tips en venn om denne siden

TINE, Nortura og Felleskjøpet Agri trer inn sammen med Norsk Landbruksrådgiving og Norges Bondelag i styringsgruppen til prosjektet «Klimasmart landbruk» når det nå opprettes som et selvstendig selskap.

Bjørn Gimming, 1. nestleder i Norges Bondelag

Prosjektet «Klimasmart landbruk», tidligere kalt «Klimarådgiving på gårdsnivå» ble etablert av Norges Bondelag og Norsk landbruksrådgiving i 2016 med formål om å redusere klimaavtrykket til norsk landbruk ved å sikre bedre informasjon og gode verktøy klimakutt på norske gårdsbruk.

- Siden oppstarten har prosjektet fått bred støtte fra næringen og myndigheter. Vi har også fått økt kunnskap om hva som må på plass for å få et mer klimasmart landbruk. Et høyt ambisjonsnivå, økt innsikt og flere deltakere enn ved oppstarten gjør det hensiktsmessig å tilpasse organiseringen av prosjektet, sier Bjørn Gimming, leder av styringsgruppen i prosjektet og 1. nestleder i Norges Bondelag.

Norges Bondelag og Norsk landbruksrådgiving har derfor besluttet å invitere til å opprette et eget selskap for videre drift av prosjektet «Klimasmart landbruk».

TINE, Nortura og Felleskjøpet Agri inn i prosjektstyret

Fram til nå har prosjektet «Klimasmart landbruk» vært eid og administrert av Norsk Landbruksrådgiving (NLR). NLR har sammen med Norges Bondelag utgjort styringsgruppen i prosjektet. Ny styringsgruppe bestående av NLR, Norges Bondelag, TINE, Nortura og Felleskjøpet Agri etableres med det første.

- Vi er svært fornøyde med å få TINE, Nortura og Felleskjøpet Agri med i styringen av prosjektet. De tar med seg en enorm kompetanse inn og vil være en stor styrke for arbeidet med å gjøre norsk landbruk enda mer klimasmart, sier Kristen Bartnes, direktør i Norsk landbruksrådgiving.

Det legges opp til at prosjektleder med ansvar for den daglige driften ansettes i nytt selskap, men med arbeidsgiveransvar hos en av organisasjonene. Norges Bondelag har ansvaret for etableringen av det nye selskapet. Den tidligere referansegruppen inviteres til å delta videre i prosjektet.

Nye løsninger kan gjøre norsk landbruk til klimaspydspiss

Det er stor variasjon fra gårdsbruk til gårdsbruk hvilke klimagrep som passer. I tillegg registreres ikke de fleste klimagrep som i dag gjøres på norske gårdsbruk. Prosjektet «Klimasmart landbruk» har som mål å utvikle et nytt system og verktøy for å beregne klimaavtrykk og registrere klimakutt tilpasset hvert enkelt gårdsbruk, både med hensyn til produksjon og størrelse. Verktøyet skal være grunnlaget for effektiv og målrettet klimarådgiving tilpasset det enkelte gårdsbruk. Godt etablerte systemer for data og dokumentasjon i norsk landbruk gir mulighet for å utvikle et beregningsverktøy for klimakutt som er anerkjent internasjonalt, og kan gjøre norsk landbruk til klimaspydspiss.

Endret plan for utrulling av klimarådgiving for gårdbrukere

Siden behovet for systemutvikling er større enn antatt ved oppstarten av prosjektet, må tidsplanen for utrulling av klimarådgiving til norske bønder forskyves noe. Planen var opprinnelig å starte med klimarådgiving i noen pilotfylker høsten 2016 og å ha et landsdekkende rådgivningstilbud klart i løpet av 2017. Økt omfang av arbeidet med utvikling av nye systemer gjør imidlertid at oppstarten av rådgivningstilbud i enkelte pilotområder tidligst vil være klart mot slutten av 2017 og et landsdekkende tilbud om klimarådgiving kan bli startet opp i 2018. 

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Askeladdvinner Fredrik Bye sammen med Knut Nordmo og Lars Petter Bartnes.

Gründerpris til landbruksfilmskaper

Årets vinner av Askeladdprisen er en gründer som lever av å vise fram landbruket. For Fredrik Bye ble filmen han laget av det lokale maskinlaget startskuddet for å få film- og bildeproduksjon som levebrød.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
20
Juni

Generalforsamling i BS

Landbrukets hus
Onsdag
20
Juni

Styremøte i Norges Bondelag

Landbrukets hus
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal

Våre samarbeidspartnere