Onsdag 3.mars ble det årlige klimamøte mellom faglagene og et nær tyvetalls store og viktige aktører i landbruket gjennomført for andre gang. På grunn av korona ble det gjennomført digitalt. Første møte var i mars 2020 og da sto innholdet i den nå lanserte Landbrukets klimaplan på agendaen.  Det årlige klimamøte er for å gi en status på hvordan næringen ligger an i oppfølging av Klimaplanen. 

- Dette er et årlig sjekkpunkt for hvordan vi ligger an med landbrukets klimaplan opp mot vår klimaforpliktelse. Målet er å forankre, forplikte og motivere alle aktørene som skal bidra i arbeidet. Det årlige klimamøtet skal også peke på alvorlige hindre på veien mot 2030, som for eksempel mangel på finansiering eller kunnskap, sier Bartnes.

 

Det pågår mye bra jobbing med å kutte utslipp. På møtet ble det presentert en rekke spennende prosjekter fra seks av deltagerne som har store potensialer for utslippskutt eller økt karbonlagring.

Under møte var koordinering av klimajobbingen fremover et tema.

- Det er viktig å få med hele bredden av klimajobbingen som næringen gjør inn et rapporteringssystem. Det skal vi få på plass og det blir et arbeid frem mot klimamøtet i 2022, sier Bartnes.

Næringens egene klimaplan er en oppfølging av klimaavtalen mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og regjeringa inngått i juni 2019: I løpet av 10 år og 10 sesonger skal næringa kutte jordbrukets samla klimagassutslipp og øke opptaket av karbon i jorda tilsvarende 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter.  Planen har åtte satsningsområder med klimakalkulator og klimarådgiving, fôring og avl, fossilfri maskinpark og oppvarming, bruk av husdyrgjødsel i industrielle biogassanlegg, bruk av jorda som karbonfanger og ny teknologi.

I oktober 2020 ble Klimakalkulatoren for melkeku, korn og gris lansert. Sammen med rådgivning er dette et eget punkt i planen.

- Kalkulatoren er et viktig verktøy når landbruket skal bidra inn i klimaløsningen. Jo flere bønder som tar den i bruk, jo bedre oversikt vil vi få over utslipp på gårdsnivå, mener Bartnes.

Styrke landbruket, ikke redusere

Landbrukets klimaplan viser at det er mulig å oppnå jordbrukets klimaforpliktelse uten å redusere bruken av norsk matjord, svekke bosetting i distriktene eller å redusere antall kyr, sau og geiter på norske beiter. Utgangspunktet er gården og de tiltakene bonden gjennomfører.  Det er stor variasjon i gårdsbruk i Norge og derfor er utgangspunktet ulikt for hvilke klimaløsninger som passer for driften

For å lykkes med å få ned utslippene i matproduksjon og bidra til positive klimaløsninger er det viktig å favne alle landets bønder, uansett produksjon.

- Det etterspørres trygg, sunn og bærekraftig mat og matproduksjon  - i reisen fra jord til bord - både fra forbruker, industri og næringen selv. For å få til mer av det, må et framtidsretta landbruk være bygget på å utnytte de naturgitte ressursene Norge har, sier Bartnes.