Menneskelig aktivitet på landarealene, som skogbruk, jordbruk og arealbruksendringer, bidrar til både opptak og utslipp av CO2. Globalt stod dette for 23 prosent av de totale netto menneskeskapte klimagassutslippene, framgår det i en ny rapport som FNs klimapanel presenterte i dag.

Hvordan mennesker benytter landarealene framover vil derfor få betydning for hvor godt vi lykkes med å begrense oppvarmingen til 1,5 graders-målet. Globalt krever dette blant annet en endring i måten vi produserer mat på, mener IPCC.

Generalsekretær i Norges Bondelag, Sigrid Hjørnegård, viser at kunnskapen om sammenhengen mellom klimaendringene og måte vi produserer mat på blir kritisk viktig for også norsk landbruk framover.

- Det har vært altfor lite fokus på sammenhengen mellom endringene i arealbruk globalt og klimautfordringene. Dette er et undervurdert tema i klimasammenheng. Derfor er denne rapporten meget viktig og velkommen. Men for å løse utfordringene må vi skille på hvordan vi bruker jord her i Norge i forhold til i resten av verden og hvordan vi kan bidra til løsninger, sier Hjørnegård. 

Generalsekretær Sigrid Hjørnegård

Må ta vare på matjorda

Hjørnegård viser til at den verdifulle dyrkbare jorda er utsatt mange deler av verden på grunn av blant annet tørke, flom, forsaltning eller forgiftning og nedbygging til andre formål enn produksjon av mat.  I tillegg trues matproduksjonen flere steder av at matjorda blir brukt til å dyrke bioenergivekster heller enn mat. 

- For oss er derfor det viktigste vi kan gjøre både for klima og for å sikre matproduksjonen framover, å ta vare på de gode jordressursene vi har. Jordvern er derfor et godt klimatiltak. Det å ta vare på god dyrka mark må få langt høyere verdi og vektlegges langt tydeligere framover, sier generalsekretæren. 

Skal produsere mer frukt, bær og grønt

I rapporten fra IPCC framgår det at en overgang til et mer plantebasert kosthold vil gi muligheter til å redusere klimagassutslippene. Sammenlignet med de aller fleste andre land i Europa har Norge en lav andel av landarealet som kan brukes til produksjon av mat. Tre prosent av landet er fulldyrka jord, og bare en prosent egner seg til produksjon av korn og grønnsaker. 

- Vi har valgt å fordele matproduksjonen i Norge på en måte som gjør at vi produserer korn og grønnsaker der det er mulig, og gras der det er mulig. Det betyr at vi bruker arealene på en veldig klok måte i dag, og vi kan faktisk utnytte større arealer til matproduksjon hvis vi tar i bruk mer beiter.  I tillegg øker vi nå satsingen på produksjon av matkorn, grønnsaker, frukt og bær i Norge. I jordbruksforhandlingene i år lanserte vi en innovasjon- og vekstpakke for grøntnæringa hvor også det å tilpasse produksjonene til et endret klima, er en viktig målsetting.

Inngikk unik klimaavtale med myndighetene

Satsingen på korn, frukt, bær og grønt er et av flere eksempler klimagrep i det norske landbruket. Rett før sommerferien inngik jordbrukets organisasjoner en intensjonsavtale regjeringen med et tallfestet mål for jordbrukets klimabidrag fram til 2030. 

- Utslippsforpliktelsen utgjør mer enn jordbrukssektorens samlede årlige klimagassutslipp, som ifølge SSB var 4,5 mill. tonn CO2-ekv. i 2018. Så vidt jeg vet er vi det eneste landet i verden som har gjort det. Det gjelder naturligvis å bli kvitt de fossile utslippene, men også å redusere utslippene fra planter og dyr ved hjelp av bedre agronomi og husdyrhold. Vi har lave utslipp i dag sammenlignet med mange andre land, men skal utvikle matproduksjonen i denne retningen videre. Redusert matsvinn er også en del av avtalen, sier Hjørnegård. 

Norske planter skal binde mer CO2

Utviklingen av en planteproduksjon som øker karbonlagring og CO2-binding er en viktig del av denne avtalen. 

- Dette handler om hvordan vi forvalter arealene våre til å binde mest mulig karbon. Vi snakker rett og slett om naturens egen CCS.

- Det forskes mye på bruken av fangvekster, som vil forlenge sesongen med plantedekke, det forskes på hvordan enga og beitene i større grad kan lagre karbon, og hvordan vi generelt kan dyrke jorda vår uten at det slippes ut unødvendig mengder med lystgass. Drenering er et viktig stikkord i denne sammenheng, samt et mye bedre kunnskapsgrunnlag enn vi har idag, avslutter generalsekretæren.