De fleste ikke klar over hvor mye gjengroing Norge kan få dersom enda flere gårdsbruk legges ned og utmarksbeitinga opphører, ifølge forsker Anders Bryn ved norsk institutt for skog og landskap.

- Kunnskap om omfang og utbredelse av gjengroing har manglet. Gjengroende skog vil hindre utsikten for turister, skygge ut truede arter i kulturlandskapet og bidra til nedbrytning av kulturminner. Hotellene som fram til nå har kalt seg fjellhoteller, kan snart kalle seg skoghoteller.

Gjennom forskningsprosjektet Cultour har Bryn sett på hvor stor del av landet som kan stå i fare for å gro igjen med skog og kratt.

- 16 prosent av landarealet i Norge kan gro igjen, og da vil en eventuell gjengroing av innmark komme i tillegg, ifølge Bryn.

Landbruket er nøkkelen

Et landbruk i hele landet er uunnværlig for å opprettholde levende bygder og for å bevare det vakre kulturlandskapet Norge har. Det ble tydeliggjort da landbruks- og reiselivsaktører diskuterte resultatene fra prosjektet Cultour. 

- Skjebnefellesskapet mellom landbruk og reiseliv er essensielt for at vi skal lykkes som destinasjon, sa Audun Pettersen i Innovasjon Norge.

Knut Almquist, adm.dir i NHO Reiseliv understrekte at gjengroing er et problem for sine medlemsbedrifter på bygda.

- Husk at nordmenn står for av 70 prosent av omsetningen i reiselivet, og de vil se bak og rundt trærne, sa han.

Leder Nils T. Bjørke i Bondelaget la vekt på at bøndenes kjærlighet til den norske mat- og matproduksjonen er nøkkelen for det norske reiselivslandskapet.

- Norske bønder store og nødvendige bidragsytere. Uten dem vil Norge gro igjen og miste uerstattelig kulturlandskap som både norske og utenlandske turister kommer for å oppleve.

Forskningsprosjektet om reiseliv og kulturlandskap startet i 2009, og har blitt ledet av Norsk institutt for skog og landskap og Norsk senter for bygdeforskning. Norges Bondelag har vært aktiv i prosjektet.

Ett av målene i prosjektet var å skape nye arenaer for samarbeid om kulturlandskapet, gjengroing og reiseliv.