Venstre kan komme til å spille en nøkkelrolle i de forestående jordbruksforhandlingene. Her styremedlem i Bondelaget og leder i Bygdekvinnelaget, Kathrine Kleveland i samtale med Venstre-politikerne Terje Breivik, Pål Farstad og Abid Raja. Foto: Ole-Marius Aune Sandmo.

Over hele landet markerte medlemmer fra Bondelaget at oppkjøringen til årets jordbruksforhandlinger for alvor er i gang.  I hovedstaden hadde Norges Bondelag en markering med utdeling av frokost, appeller og underholdning.  Omtrent 50 politikere fra alle stortingspartiene benyttet anledningen til å komme ned på plenen foran nasjonalforsamlingen for å diskutere jordbrukets fremtid. 

- Det er imponerende at så mange møter opp. Vi vet jo at de har en hektisk hverdag. At de tar seg tid, og tar norsk matproduksjon på alvor, synes jeg er et veldig godt tegn,  sier generalsekretær i Norges Bondelag, Per Skorge.

Skorge tror det er flere årsaker til at så mange politikere valgte å møte opp i dag.

- Matproduksjon har blitt et mer sentralt politisk tema og vi vet at det er store skillelinjer i landbrukspolitikken. Jeg tror også at politikerne har et godt forhold til bøndene og Norges Bondelag. Inntrykket er at alle ønsker å få til en felles løsning i landbrukspolitikken, men at situasjonen er krevende, sier generalsekretæren.

Generalsekretær i Bondelaget, Per Skorge og Terje Lien Aasland fra Arbeiderpartiet. Foto: Ole-Marius Aune Sandmo.

Kunnskap først - endringer etterpå

I tillegg til bondelagsleder Nils T. Bjørke pekte de fleste appellantene at det er behov for endringer i landbrukspolitikken, men de understrekte også at dette må gjøres på basis av kunnskap. En av dem var Høyres ordfører i Hå kommune på Jæren, Mons Skrettingland.  Hå er landets største husdyrkommune og Rogalands største landbrukskommune. 

- Jeg tror det kan være fornuftig å se på ulike deler av dagens regelverk, slik den nye regjeringa har varslet, men enhver endring må basere seg på kunnskap og ikke ideologiske prinsipper. Det er helt sikkert mange ting som kan forenkles og fornyes, men ikke trekk konklusjonen først, sa Skrettingland, som forventer at regjeringen leverer på lovnaden om å styrke lønnsomheten i næringa.

- For landbruket i Rogaland og norsk matproduksjon er det viktig at jordvernet står sterkt. Når det blir argumentert med at landbruksinntektene skal styrkes med å dele fra tomter fra jordbrukseiendommer for salg, så mener jeg deler av regjeringa har feil fokus. Inntektene må styrkes gjennom matproduksjon, sa ordføreren. 

2.nestleder i Bondelaget, Brita Skallerud, sammen med Hå-ordfører Mons Skrettingland. Foto: Guro Bjørnstad.

- Vi skal levere

Leder av Norges Bygdeungdomslag Gunn Jorunn Sørum holdt en viktig appell om hva landbruket betyr for Norge og adm. dir. NHO Mat og Landbruk, Gaute Lenvik, talte om betydningen av verdiskapning som skjer på grunnlag av bondens råvare. Han var helt klar på at å satse på videreforedling av mat er mye mer langsiktig enn å satse på olje.

Blåmuggosten "Kraftkar" fra lokalmatprodusenten Tingvollost i Møre og Romsdal har mottatt flere internasjonale priser.  Herfra kom Gunnar Waagen for å prate om den viktige sammenhengen mellom lokalmatproduksjon, volumproduksjon og ostetoll.

- Kvifor skal eg delta her i dag under spørsmålet: Treng Noreg forsatt bonden? Heime på garden har 10 av oss høgskuleutdanning i ymse fagområde. Vi treng ikkje å vera bønder. Vi kan alltids finna nok anna å gjera, men vi veit at vi har verdens viktigaste jobb, og det vil vi fortsetta med.  Da må vi, i tillegg til festtalar frå politikarar, få forutsigbare og stabile rammebetingalsar, så skal vi levere!!

Gunnar Waagen i samtale med bondelagsleder Nils T. Bjørke. Foto: Guro Bjørnstad.