Det er så å si akkurat fem år siden Norge og resten av verden måte stenge ned. Korona-viruset herjet, og friheten man tidligere hadde, ble snevret inn.

En veldig spesiell e-post

Dagen da vi stengte, 12. mars 2020, husker generalsekretær Sigrid Hjørnegård i Norges Bondelag godt.

– Det første vi gjorde i Norges Bondelag den dagen, var at vi sendte epost til Landbruks- og matdepartementet og si at de måtte sørge for at landbruket blir en samfunnskritisk sektor. Det var ingen selvfølge i 2020 at vi skulle være det. Å sende den e-posten var veldig spesielt, sier hun til Landbrukspodden.

Regjeringa snudde ganske raskt, og landbruket ble en samfunnskritisk sektor. Hjørnegård tror at tankene rundt norsk matproduksjon over tid har endret seg, og at vi er mer opptatt av å tenke risiko generelt sett.

– Det at Språkrådet valgte beredskapsvenn som årets ord i fjor, sier mye om akkurat dette, sier Hjørnegård.

Truslene er veldig ulike – derfor må vi tenke beredskap bredt

Gimming peker på at beredskap handler mye om å være forberedt på det som er usannsynlig, og ha tenkt igjennom hva som kan skje.

– Truslene vi møter er veldig ulike og sammensatte. Og det betyr også at vi må tenke beredskap i bredt. Men vi kan ikke bare tenke ta vi skal håndtere én type trussel. Det er alt fra pandemier, krig, naturkatastrofer og klimaendringer. Dette er veldig sammensatt, sier Gimming.

Vi er en del av Norges matberedskap

Norge er et handlende land, og vi importerer rundt 60 prosent av det vi spiser. Det å ha en høy norsk matproduksjon over hele landet gir i seg selv en økt trygghet for Norge og befolkningen.

Bjørn Gimming, leder Norges Bondelag

Gimming peker videre på at vi er et langstrakt land, men at vi har klart å ha matproduksjon i hele landet.

– Det gjør at vi er bedre rustet for forstyrrelser som påvirker transport og produksjon internt i landet. Vi har ikke samlet alt på ett sted, som skaper en usikkerhet. Derfor er landbruk i hele landet et beredskapselement, sier Gimming.

Aldri ta handel fra utlandet for gitt - vi er et lite marked

Norge er et lite land, men vi har godt med penger. Vi er vant til å ha råd å kjøpe det vi ikke har selv. Samtidig er vi et lite land, og dermed et lite marked for andre. Programleder spør om vi kan være sikker på at land som har det vi trenger, vil satse på et så lite marked som Norge.

– Nei, det kan vi aldri ta for gitt. Se også hvor vi er plassert. Vi har vann på mange sider av oss. Norge er også mulig å avskjære fra transport. Og vi kan ikke vite i en krise om vår bankkonto er det som vil redde oss. Er det noen som vil selge til oss, og om de vil det, er det mulig å transportere varen hit, spør Gimming.

Gimming peker på at dette er momenter som gjør at det er viktig å ha en høyest mulig norsk egenproduksjon.

– Det er mulig å avskjære Norge. I alle fall skape en knapphet som igjen skaper en usikkerhet og bekymring her til lands. Og her kan vi bidra med å produsere i Norge, og dermed ta ned denne usikkerheten og risikoen som kan oppstå, sier Gimming.

Både Gimming og Hjørnegård forklarer i denne podkasten hvordan Norges Bondelag har jobbet med beredskap etter 2020, og hva som er planen framover. De er innom ekstra satsing på Nord-Norge. 

Norsk mat i Forsvaret

Begge får spørsmålet om hva de tenker at det ikke automatisk er slik at de i det norske Forsvaret får servert norsk mat.

– Det er ikke bare bøndene og landbruket som tenker  at det burde vært Men Forsvaret har også blitt mer oppmerksom på dette. Vi opplever en veldig positiv tilbakemelding fra Forsvaret om at dette skal de jobbe videre med. Og vi har intensjonsavtaler allerede med flere leire i Norge, sier Hjørnegård.

Mer om hva både Hjørnegård og Gimming tenker om norsk beredskap med tanke på land bruk får du vite om du hører på denne episoden av Landbrukspodden.