Generalsekretær Per Skorge og leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag

Diskusjonen om omlegging av lammeslakttilskuddet har vært intens siden jordbruksavtalen ble inngått. Som forventet ble dette også et av mange tema under Norges Bondelags årsmøte i Lillehammer onsdag. Flere av representantene meldte om misfornøyde sauebønder i sine nærområder.

- Mange av medlemmene våre er frustrerte og ønsker en unnskyldning, ikke bare på prosess men også på resultat. Samtidig står utfordringene for næringa i kø og vi behøver som de ”tre bukkene bruse” og gå over samme bro i framtida, sa blant annet Bente Gro Slettebø fra Rogaland.

Fra talerstolen var det også sauebønder som forsvarte omleggingen.

- Jeg driver også med sau. De pengene som forsvinner, gjør det ikke før produksjonen på bruket opphører. Innen den gang kan statsråden ha fjernet det uansett. Dette har blitt en storm i et vannglass, sa Kjetil Mehl fra Hordaland.

- Vi forhandler om tilskuddene til sauenæringa hvert år, og det ligger fortsatt 470 millioner i potten slik det gjorde tidligere, sa sauebonde i Ål, Håkon Haug Laa.

Vi skal lære av dette

Leder Lars Petter Bartnes beklaget måten saken har blitt håndtert på.

- Jeg setter stor pris på at årsmøtet bruker den takhøyden som er for kritikk. Slike diskusjoner hører hjemme i årsmøtet. Jeg har vært tydelig på at mangelen på prosess i denne saken ikke står til noen særlig karakter. Vi ville levere på ønsket fra næringa om å få til en omlegging av tilskuddet samtidig med slakteoppgjøret, og gitt den politiske situasjonen vi befinner oss i var det ikke andre måter å gjøre det på enn å ta et slikt omleggingsår. Vi er klare over at det har negative effekter, og det beklager vi. Dette er en sak vi skal lære av, og framtidig håndtering av slike prosesser i framtiden vil preges av denne læringen, sa Bartnes. 

Beklager at dette glapp gjennom

Generalsekretær Per Skorge takket for ærlige tilbakemeldinger fra årsmøtet, og sa litt om hvilket perspektiv administrasjonen har hatt på saken.

- Før hvert krav stiller vi oss spørsmålet om det er ting der som kan gi uheldige konsekvenser. I dette tilfellet har vi vært dårlige rådgivere, for konsekvensene av denne overgangsordningen glapp gjennom. Det beklager jeg, sa generalsekretæren. 

- Det er to forskjellige måter å se dette på, man kan følge dyret eller bevillingene. Begge delene er riktig. I våre hoder fulgte vi bevillingen, og den er den samme som tidligere (470 millioner kroner). Jeg beklager igjen at dette slapp gjennom.

NB: Gjennom årsmøtet blir delegatene bedt om å svare på ulike spørsmål via mentometerknapper. Et av spørsmålene var om årsmøtet vurderte løsningen for lammeslakttilskuddet som akseptabel eller ikke framover i tid. 75 prosent av representantene svarte at den var akseptabel.