LA-MRSA-erstatningene bedres etter påtrykk fra Bondelaget.
- Når svinebøndene må sanere, gjør de en jobb først og fremst for folkehelsa. Da skulle det bare mangle at de får en rimelig erstatning, sier Bartnes.
Landbruksdirektoratet utarbeidet nye retningslinjer i 2017, som har gitt uforholdsmessig stor reduksjon i erstatningen på grunn av nedskrivingssatsene for fjøs og innredning. Nå har landbruks- og matminister Olaug Bollestad bedt Landbruksdirektoratet endre disse retningslinjene til å i større grad ta hensyn til bruksverdien. Det blir også sett på hvor omfattende saneringsplanene må være. Endringene vil ha tilbakevirkende kraft for de som har måttet sanere etter 2017.
- Når endringer i regelverket slår uheldig ut, er det bra at myndighetene tar grep og retter opp, sier Bartnes.
- Disse endringene innebærer ikke at svinebøndene får en fullstendig erstatning, men det er en vesentlig bedring fra det som har vært gjeldende de siste årene. Bondelaget vil følge med på utviklingen av det nye erstatningssystemet, sier Bartnes.
Helt siden første svinebesetning måtte sanere, har Bondelaget stått på for å få gode ordninger for erstatning. Norge er, så vidt vi vet, det eneste landet i verden som slakter ut hele besetningen ved funn av LA-MRSA-bakterier. Slik hindrer vi at det bygger seg opp smittereservoarer som kan smitte til mennesker. Vi har valgt en tidlig innsats, og kostnadene kommer i fjøsene i stedet for på sykehusene. Folkehelseinstituttet anslår at kostnadene med dagens overvåking koster samfunnet 337 mill kr, i stedet for 1,04 mrd kr som kostnadene ville vært dersom svinenæringen ikke hadde bekjempet LA-MRSA.
