Melkekvoter og forholdstall
Melkekvoter er en produksjonsrettighet som sier hvor mye melk hver melkeprodusent kan levere. Produsenter som leverer mer melk enn de har kvote til, må betale overproduksjonsavgift som gjør at det ikke er lønnsomt å produsere over kvota. For å justere mengden melk til å treffe behovet fra år til år, brukes forholdstall. Det vil si hvor mange prosent av disponibel melkekvote som produsentene kan levere.

– Det er veldig gledelig at forbrukerne etterspør mer melk og meieriprodukter. Vi har de beste forutsetningene for å produsere melk her i landet, og målsettingen er å dekke etterspørselen med norske produkter. Nå legger vi til rette for at bøndene kan produsere den mengden som det er behov for i markedet, sier Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag.

I 2025 forventer Tine at det er behov for hele 1 510 millioner liter kumelk, og det er 50 millioner liter mer enn forventet produksjon i år.

Hvor mye melk hver melkeprodusent kan levere, avgjøres av Landbruks- og matdepartementet i årlige kvotedrøftinger med faglaga og etter anbefaling fra Markedsregulator Tine/. For 2025 kan melkebøndene levere 20 prosent mer enn sin disponible melkekvote, dvs. at forholdstallet er 1,20. Tines anbefaling var 1,17.

– Vi legger til grunn at et forholdstall på 1,20 vil være tilstrekkelig for å dekke melkebehovet i hele 2025. Det er viktig å gi melkeprodusentene forutsigbarhet i det kommende kvoteåret, sier Gimming.

For geitemelk videreføres forholdstallet på 0,95. Les referat fra dagens møte med kvotedrøftinger.

Godt signal til melkebøndene

Det siste halvåret har melkeprodusentene kunnet levere fri mengde kumelk, og bøndene har respondert på denne muligheten. Da melkekvotene ble satt til side i mai i år, var det med klare rammer om at det kun ville være fri produksjon ut 2024.

Bjørn Gimming.– For melkebøndene som har respondert på muligheten til å produsere mer melk det siste halve året, er det bra at de fortsatt kan levere mye melk. Det handler om forutsigbarhet, og å faktisk ta rammene for denne biologiske produksjonen på alvor, sier Gimming.

– Kvoteordningen er ikke bare viktig for å treffe riktig mengde melk, men inndeling i kvoteregioner bidrar også sterkt til landbruk over hele landet. Det høye forholdstallet gir melkebønder over hele landet mulighet til å fortsette høy produksjon, og det vil også monne for driftsøkonomien, sier Gimming.

Ordningen med forholdstall er et godt verktøy som gir fleksibilitet i reguleringen av produksjonen. Samtidig er melkeproduksjon en biologisk produksjon, slik at hvor mye som kan produseres har sammenheng med fôr, plass i fjøset og antall kyr. Det er likevel grenser for hvor mye produksjonen kan justeres gjennom et år. Melkeprodusentene har planlagt antall melkekyr og fôrmengde.