- Dette er vi sterkt kritiske til. Det er nødvendig å ta ut tre flokker for å komme ned på bestandsmålet. Rovviltnemndene la gode, faglige vurderinger til grunn for sitt vedtak. Dette er en overkjøring av befolkningen som bor innenfor ulvesona, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig og styremedlem i Norges Bondelag

Rovviltnemdene i Hedmark, Østfold, Oslo og Akershus gikk i juni i år inn for at det skal felles inntil 36 ulver i løpet av vinteren 2018 slik at tre hele ulveflokker tas ut: Slettås-flokken, Julussa- flokken og Osedalsflokken.

Miljødirektoratet mener i sitt faglige råd til regjeringen at det er å ta for hardt i. Deres råd er å frede en av flokkene.

Stortingets vilje

- Stortinget har forutsatt at ulvebestanden i ulvesona skal reguleres og at målet er 4 – 6 ynglinger. Å ikke få ned ulvebestanden innenfor ulvesona mener vi er konfliktskjerpende, og vil ytterlige forsterke opplevelsen av at ulvesona er et ulvereservat. Det er rovviltnemndene som kjenner presset ute, og nå blir deres faglige råd igjen tilsidesatt, sier Frogner.

Det kom 19 klager på rovviltnemdenes vedtak, blant annet fra Norges Bondelag.

Miljødirektoratet argumentere blant annet med ulvens stabile reproduksjon i de flokkene som er forslått tatt ut.

Nå er det opp til Klima- og miljødepartementet å avgjøre hvor mange ulv som skal tas ut, akkurat som i fjor. Da skapte beslutningen om å ta ut et lavt antall dyr et voldsomt politisk rabalder, som endte med at forskriften ble endret.

Det som er nytt siden i fjor er at rovviltnemdenes vedtak om lisensfelling er gjort med hjemmel i Naturmangfoldsloven § 18 C. Her skal blant annet hensynet til distriktspolitikk bli tatt inn gjennom ordlyden «å ivareta allmenn helse- og sikkerhetshensyn eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning».

- Det er viktig at det ikke går enda ett år uten at det blir tatt ut nok ulver. Den nye hjemmelen gir et helt annet beslutningsgrunnlag som vi mener Miljødirektoratet ikke har lagt til grunn i sitt faglige råd, avslutter Einar Frogner.