Kritisk lavt og lite framtidsretta tilbud

Publisert 06.05.2014
  • Tips en venn om denne siden

Tilbudet fra staten i årets jordbruksforhandlinger svarer dårlig på framtidens utfordringer for norsk matproduksjon. Bøndene tilbys en inntektsvekst som bare er litt over halvparten av det andre grupper får. Dette vil øke inntektsavstanden mellom bønder og andre grupper.

Leif Forsell, Merete Furuberg og Nils T. Bjørke. Foto: Guro Bjørnstad

I formiddag gav regjeringen sitt tilbud til landbruket i jordbruksforhandlingene. Mens kravet fra næringa ville gitt bøndene en inntektsvekst på 35.000 kroner, tilbyr regjeringen ca. 10.000 kroner.

Det synes blottet for klimaprofil og satsing på bærekraftig bruk av våre egne jordbruksarealer.

- Tilbudet er kritisk lavt. Når Stortinget har gitt regjeringen i oppdrag å øke norsk matproduksjon og å styrke lønnsomheten i næringa, er dette overraskende, sier leder i Norges Bondelag, Nils T Bjørke.

Statens tilbud kan du finne her.

Mer om jordbruksoppgjøret.

Lite klimaprofil

I jordbrukets krav var det skissert flere gode løsning på klimautfordringene. Blant annet handler dette om å utnytte mest mulig av det norske jordbruksarealet på en bærekraftig måte.

- Statsminister Erna Solberg har sagt at klima skal gjennomsyre alt av politikk fra denne regjeringen. Dette tilbudet tar ikke det på alvor. Her legger regjeringen blant annet opp til en stor omfordeling av midler fra mange små gårdsbruk til noen få store. Det vil gjøre det vanskelig å holde landets jordbruksarealer i drift i framtiden, og å øke produksjonen av mat på norske ressurser, sier Bjørke.

Vil vurdere tilbudet

Landbruksorganisasjonene vil nå bruke tid til å sette seg nærmere inn i tilbudet fra regjeringen og gjøre en seriøs vurdering av om det er grunnlag for videre forhandlinger. Tilbudet vil blant annet bli vurdert opp mot avgjørende forutsetninger for å kunne Stortingets mål om økt norsk matproduksjon.

- Vi blir stadig flere her til lands. Dette, sammen med de globale og lokale konsekvensene av klimaendringene, gjør at selv et rikt land som Norge nå må ta selvforsyningen av mat på alvor. En framtidsretta og ansvarlig norsk matproduksjon kan ikke baseres på import, men at vi klarer å utnytte våre egne matressurser på en klimasmart og bærekraftig måte. Det må være lønnsomt å bruke jorder og beite over hele landet, sier Bjørke.

- Bare slik kan vi videreutvikle et norsk landbruk som sikrer trygge, kortreiste og gode råvarer av høy kvalitet, god dyrehelse, et vakkert kulturlandskap og svært mange arbeidsplasser i næringsmiddelindustri, reiseliv og andre næringer over hele Norge.

Fakta:

  • Jordbrukets krav hadde en ramme på 1,5 milliarder kroner, regjeringen tilbyr 150 millioner kroner.
  • Regjeringen vil bruke 250 millioner mindre over statsbudsjettet på matproduksjon i 2015 enn de gjør i dag, kravet fra jordbruket var å øke overføringene med 965 millioner kroner.
  • For å kunne fortsette arbeidet med å tette inntektsgapet mellom andre grupper og bøndene la næringa opp til en gjennomsnittlig inntektsøkning pr. bonde på 35.000 kroner. Tilbudet fra staten er omtrent 10.000 kroner. Det utgjør ca. 60 % av den inntektsøkningen som andre grupper er ventet å få og vil sørge for å øke inntektsgapet.


 

Staten vant ulverettsaken

WWF fikk ikke medhold i at lisensjakta på ulv i vinter var ulovlig. – Vi er først og fremst lettet på vegne av folk som lever i områder med ulv og beitenæringen, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i Norges Bondelag. Bondelaget var partshjelp for Staten.

ulv, rovdyr

Advarer mot nedleggelse av rovviltnemnder

Et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg anbefaler at dagens rovviltnemnder legges ned og at fylkeskommunen får makta over investeringstilskudd i landbruket. Bondelaget advarer mot forslagene.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
23
Mai

Styremøte i BS (telefonstyremøte)

Landbrukets hus
Onsdag
23
Mai

Styremøte

Landbrukets hus
Mandag
04
Juni

AU-møte

Scandic Lillehammer Hotel

Våre samarbeidspartnere