KrF la torsdag fram sitt alternative statsbudsjett for 2018. I budsjettforslaget følger KrF opp Norges Bondelags innspill om å prioritere kompensasjon for bortfall av marked for norsk melk.

I budsjettforslaget sitt har KrF lagt inn et investeringsfond med 150 millioner kroner årlig som kan brukes over flere år.

Viktig satsing fra KrF

- Det er viktig at KrF er tydelige på at de vil gi kompensasjon til norske melkebønder, og at det prioriteres midler som kan brukes til å utvikle og fornye næringa, sier Lars Petter Bartnes.

KrF foreslår at investeringsfondet skal prioritere omstilling av de minste melkebruka til annen produksjon med markedsmuligheter.

- Norges Bondelags utgangspunkt er at alle melkebruk skal satses på, og at vi spesielt trenger å investere i driftsapparatet på de små og mellomstore bruka slik at de kan fortsette å produsere melk. Det viktige nå er å få på plass de økonomiske midlene, og så håper jeg vi kan finne ei innretning på fondet som er tilpassa mangfoldet av bruk, og som både gir mulighet for utvikling og omstilling, sier Bartnes.

Bortfall av marked

Bakgrunnen for Norges Bondelags krav om kompensasjonsordning for melkebønder, er at markedsmulighetene for norsk landbruksvarer svekkes av de politiske vedtakene som ble gjort i vår, om å øke den tollfrie importkvoten på ost fra EU. I tillegg blir eksportstøtten til Jarlsbergost fasa ut fram mot 2020.  Både næringskomiteen og utenriks- og forsvarskomiteen har bedt regjeringa om å fremme kompenserende tiltak i statsbudsjettet for 2018, men har ikke blitt hørt.

Bondelaget har presentert en modell for hvordan kompensasjonen kan utformes for ulike produksjoner. Les mer om det i denne saken: Dette er vårt forslag til kompensasjonsordning. 

Prioriterer ikke klimafond

KrF foreslår i sitt alternative budsjett også å gi 111 millioner ekstra til flomsikring og å beholde organisasjonsstøtten på 35 millioner kroner. Den saka landbruket ikke har fått gjennomslag for hos KrF, er etablering av et klimafond.

- Det er synd at KrF ikke prioriterer et klimafond med skattefordel innafor landbruket. Et slikt fond vil være et viktig bidrag i jobben med å tilpasse landbruket til nye miljø- og klimakrav, og til å redusere utslipp. Jo tidligere den jobben starter, jo mer kan vi bidra med, sier Lars Petter Bartnes.