Kostnader i landbruket har steget kraftig det siste året. Kostnadene som ble forespeilet i jordbruksforhandlingene mai 2021, er utdatert flere ganger, og situasjonen oppleves som akutt. Nå ber Bondelaget om forsikringer fra staten for å sikre bonden midler slik at de har betalingsmulighet i en tid der kostnadene har økt voldsomt:

– Vi må ha løsninger som gir best mulig uttelling for bonden, raskest mulig. Det vil si kompensasjon for strømkostnader, kostnadskompensasjonen i jordbruksoppgjøret må betales ut raskt og vi må tette gapet med minst 1/4 i år, sier Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag.

I jordbruksforhandlingene skal bondens kostnader bli dekket, i tillegg til at det forhandles om inntektsmuligheter. Bondelaget tar for gitt full kostnadsdekning i vårens jordbruksoppgjør.

– Vi ber om en ekstraordinær utbetaling til bonden så kjapt som overhodet mulig i år – for å gi sikkerhet for bonden for kostnadene som løper nå, sier Gimming.

Bondelagets prioriterte mål er at bondens inntekt skal opp på nivå med andre grupper i løpet av fire år. Stortinget har vedtatt ålegge fram en forpliktende og tidfestet plan i løpet av 2022 for å tette inntektsgapet.

– Kostnadene må kompenseres før vi kan snakke om å tette inntektsgapet slik at bonden kan oppnå inntekt på nivå med andre, sier Gimming, og det haster: – Vi må starte tettingen av gapet i år, med minst en fjerdedel.

De høye kostnadene har vært på Bondelagets agenda lenge. Landbruket fikk tilleggsforhandlinger i sommer, som ble landet i slutten av oktober. En ordning for strømkostnader til veksthus kom på plass i desember, og vi har også fått en ordning for dekning av energikostnader for landbruket.

– Vi må styrke strømordningen slik at den kompenserer for ekstraordinære kostnader, og den må komme i gang, sier Bjørn Gimming.

Den ekstraordinære kostnadssituasjonen påvirker også landbruket globalt. Det er viktig med avklaringer nå for å sikre norsk matproduksjon i året som kommer, legger Bjørn Gimming til.