Illustrasjonsfoto fra Sømna, Linda Nordlie.Forslaget som også er referert i Samerettsutvalget ll innebærer en forvaltningsordning med en lovmessig inntektsdeling mellom selvstendige regionstyrer som er valgt av kommunestyrer og grunneiere.

Gjeninnføring av allmenningsrettigheter

Videre innebærer en ny forvaltningsordning at landbrukets allmenningsrettigheter gjeninnføres ved lovfesting på all statsgrunn etter tilsvarende prinsipper som på statsallmenninger i Sør-Norge.

Uløst problem siden 1930

Forvaltningen av statens grunn i Nordland og Troms har vært et uløst problem for landsdelen siden 1930. Høyesterett fastlo i 1991 at all opprinnelig statsgrunn i Nordland og Troms er statsallmenning, og at jordbrukerne har beiterett på allmenrettslig grunnlag. Hogstretten er imidlertid fratatt disse med bakgrunn i en opptrinnelig rettsstridig adferd fra statens side over for bøndene, skriver Norges Bondelag i et brev til landbruks- og matminister Sylvi Listhaug.

Statskog opptrer som privat grunneier uten deling av inntekter

-Sitasjonen i dag for disse fylkene er at staten på finurlig vis har klart å kvitte seg med jordbrukets allmenningsrettigheter på arealene, unntatt beiteretten. Statskog opptrer som helt ut privat grunneier, og uten noe lovmessig krav om deling av grunneierinntekter mellom staten som grunneier og lokale folkevalge organ slik en har for fjellstyrene i statsallmeninngene i Sør- og Midt-Norge, heter det.

Bondelagets brev om ny forvaltningsordning på statens grunn i Nordland og Troms.

Kontaktperson i Norges Bondelag: Nils T. Bjørke