Siden juni i fjor har Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag forhandlet med regjeringa om en klimaavtale for jordbruket. I et brev til landbruks- og matminister Olaug Bollestad etterlyser nå bondeorganisasjonene flere svar fra regjeringa for å få framgang i de pågående klimaforhandlingene.
 

- Klimaendringene rammer allerede norske bønder, så la det ikke være tvil om at vi har det travelt. Men vi må bli enige om rammeverket for en klimaavtale først, dernest nivået for klimaforpliktelsen vår. Uten enighet om rammeverket reduseres forhandlingene til en lek med tall som verken klimaet eller bonden er tjent med, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.
 

- Det har ikke vært noen store framskritt i forhandlingene siden de starta opp i juni i fjor. Det er beklagelig. Spørsmålet om hvordan bonden skal bidra til å redusere klimagassutslipp fra jordbruket og samtidig kunne fortsette å dyrke mat på norske jordressurser er en av de viktigste utfordringene vi står overfor, sier Kjersti Hoff, leder i Norsk Bonde og Småbrukarlag.
 

Hoff påpeker at de fleste spørsmålene organisasjonene krever at regjeringa svarer på er de samme avklaringene som organisasjonene ba om da de overleverte sitt forhandlingsdokument den 6. februar i år.
 

Bondeorganisasjonene krever blant annet svar på:

  • Den 6. februar presenterte bondeorganisasjonene 31 klimaløsninger for jordbruket, hvorav kun 9 av disse fanges opp i dagens offisielle klimaregnskap. Eksempler på klimaløsninger som ikke fanges opp i utslippsregnskapet er biogass fra husdyrmøkk og bedre graskvalitet. Hvordan vil disse klimaløsningene kunne inngå i jordbrukets klimamål?
  • Ny kunnskap har vist at flere klimatiltak som regjeringa har foreslått har lavere klimaeffekt enn tidligere antatt, blant annet nydyrking av myr og spredning av gjødsel. Se brev fra 29. mai 2019. Hvordan påvirker den nye kunnskapen regjeringas opprinnelige forslag om et klimamål for jordbruket på 5 mill. tonn CO2-ekv. for perioden 2021 - 2030?
  • Norske husdyr slipper ut metan, som er en kortlivet klimagass. Regjeringa uttalte nylig at utslippene fra norsk husdyrhold ikke fører til økt oppvarming i atmosfæren så lenge utslippene holdes stabile. Utslippskutt vil med andre ord føre til nedkjøling. Se brev fra 29. mai 2019. Hvordan vil dette påvirke det videre arbeidet med jordbrukets klimamål?
     

Regjeringa vil utelukke 2/3 av klimaløsningene for jordbruket

Den 22. mai sendte regjeringa ved landbruks- og matminister Olaug Bollestad brev til bondeorganisasjonene om klimaforhandlingene. Dette var første formelle kontakt i forhandlingene siden 6. februar. I brevet fra 22. mai krever regjeringa at Bondelaget og Småbrukarlaget presenterer et forslag om klimamål for jordbruket innen 29. mai. I brevet står det at måltallet utelukkende skal baseres på klimaløsninger som fanges opp i dagens utslippsregnskap, noe som i realiteten utelukker over 2/3 av klimakuttene som bondeorganisasjonene tidligere har foreslått. Bondelaget og Småbrukarlaget vil ikke komme regjeringa i møte på dette punktet før rammene for avtalen er avklart.
 

- Vi både kan og vil levere på gode klimaløsninger for norsk matproduksjon. Det er overraskende at regjeringa ber oss om å presentere et klimamål som i praksis utelukker et stort flertall av disse løsningene i en mulig klimaavtale for jordbruket, sier Bartnes.
 

Hoff peker på at regjeringa selv også erkjenner at utslippsregnskapet er mangelfullt og har oppnevnt et offentlig beregningsutvalg som skal foreslå forbedringer i jordbrukets utslippsregnskap innen 1. juli 2019.
 

- Utslippsregnskapet må forbedres. Derfor er det skuffende at regjeringa nærmest forskutterer at de ikke vil lytte til råd de selv har bedt om, sier hun.
 

Regjeringa: - Metan fra jordbruket har ikke bidratt til økt oppvarming

Metan står for om lag halvparten av jordbrukets klimagassutslipp. Siden den er en kortlivet klimagass vil ikke stabile utslipp av metan føre til økt oppvarming.  I årets jordbruksforhandlinger uttalte regjeringa: «Jordbrukets utslipp av klimagasser er noe redusert siden 1990. Det gjelder også metan, noe som innebærer at jordbruket ikke har bidratt til økning i metankonsentrasjonen i atmosfæren i perioden.» (Prop. 120S (2018-2019) «Endringer i statsbudsjettet 2019 under Landbruks- og matdepartementet» (Jordbruksoppgjøret 2019)).


Regjeringa presiserer videre at dersom metanutslippene fra jordbruket holdes stabile vil de heller ikke bidra til økt oppvarming av atmosfæren i framtida.


- Jeg registrerer at også regjeringa har merka seg at metan er en kortlivet klimagass og derfor ikke vil bidra til økt oppvarming så lenge utslippene holdes stabile. Metan, CO2 og lystgass påvirker klimaet forskjellig, dette må også reflekteres i vårt videre klimaarbeid, avslutter Bartnes.