I 2016 ble over 6000 dekar dyrka matjord nedbygd i Norge. Det er langt igjen før Stortingets mål om å sikre at nedbyggingstakten reduseres til 4000 dekar matjord i året innen 2020. Norges Bondelag mener det trengs sterkere lut til for å forhindre nedbygging av norsk matjord.

- Matjorda vår er under sterkt press og mange sterke interesser jobber for at boliger og næringsbygg skal bygges på denne jorda, sier Frøydis Haugen, andre nestleder i Norges Bondelag.

Sier nei til opsjonsavtaler på matjord: Frøydis Haugen, andre nestleder i Norges Bondelag. Haugen mener det trengs flere virkemidler for å hindre at matjord nedprioriteres til fordel for andre formål, og peker blant annet på regler for å forby eller begrense bruken av såkalte opsjonsavtaler om framtidig nedbygging av matjord.

- Store deler av den beste matjorda vår ligger rundt byene, og i dag settes mange grunneiere og kommunepolitikere under sterkt press fra utbyggingsselskaper som ønsker å inngå opsjonsavtaler om framtidig kjøp av matjord, sier Haugen. – Det er snakk om svært store beløp og kortsiktig gevinst for en enkelt grunneier. Men matjorda kan ikke erstattes, og vi som forvalter matjorda, både bønder og politikere, er nødt til å tenke i hundreårs perspektiv, slår Haugen fast.

En opsjonsavtale gir utbygger rett til å kjøpe jorda og bygge på den hvis eiendommen omreguleres til andre formål enn landbruk. Landbruksdirektoratet la i 2016 fram en rapport hvor de anbefalte en lovendring for å begrense bruken av slike avtaler. Regjeringen fastslo i sitt forslag til statsbudsjett for 2018 at de ikke vil følge opp direktoratets forslag.

- Jeg forventer at Stortinget ikke lar regjeringa slippe unna så lett. Dette handler om framtidige generasjoners mulighet til å produsere mat i Norge, sier Haugen, som håper Stortinget nå ber regjeringa komme tilbake med et forslag til hvordan bruken av opsjonsavtaler kan forbys eller begrenses.