Krever bedre MRSA-erstatning
Svinebøndene ønsker å hindre spredning av antibiotikaresistente bakterier, men regjeringas forslag til erstatningsordning er for dårlig.
- LA-MRSA er ikke en dyresykdom, og grunnen til at vi sanerer besetninger med smitte, er for å unngå at bakterien videreføres til mennesker. Skal strategien med bekjempelse av LA-MRSA lykkes, er vi avhengig av at det kommer på plass gode og forutsigbare erstatningsordninger for bonden som tar dette samfunnsansvaret, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.
- Det er avgjørende at det utformes erstatningsordninger som medfører at svinebønder, som må sanere besetningen som følge av samfunnets ønske om å nedkjempe LA-MRSA, blir minst mulig økonomisk skadelidende, understreker Bartnes.
- Les også: Positivt med MRSA-erstatning
- Les også: Regjeringa setter inn skytset mot MRSA
- Les også: Friske dyr gir friske folk
Krever kompensasjon fra første dag
Regjeringa sendte tidligere i vinter et forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger på grunn av LA-MRSA-smitte, ut på høring. Norges Bondelag har nå levert sitt høringssvar til dette, og er klar på at kompensasjonsordninga må gå lengre enn det Landbruks- og matdepartementet foreslår.
- Bonden må få erstatning for tapt produksjon fra den dagen det blir fatta vedtak om sanering, og få kompensasjon fra første dag. Forslaget i høringsnotatet om at dette skal dekkes av bondens forsikringsordninger er ikke godt nok. Det er heller ikke forslaget om at kompensasjonsordninga ikke skal tre i kraft før 12 måneder etter nedslaktning, sier Lars Petter Bartnes.
Viktig for bønder å bidra
Bartnes understreker at det er viktig for landbruket å være med på å bekjempe smitte av antibiotikaresistente bakterier, men at det er avgjørende at virkemidlene dimensjoneres slik at samfunnet oppnår de ønskede resultatene. Norges Bondelag understreker også i sitt høringssvar at det er de faktiske, dokumenterte tapene som skal legges til grunn for erstatninga og at det må etableres regler og standardsatser for forskuddsutbetaling, slik at bøndene som rammes unngår likviditetsproblemer.
- Det er grunn til å peke på at nedslakting og sanering medfører store påkjenninger og økonomiske tap for den enkelte bonde. Det vil fortsatt være tilfelle med den kompensasjonsordninga regjeringa har foreslått, og jeg håper derfor at næringas krav blir hørt, avslutter Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.
Etter dagens ordning har bonden bare rett til erstatning for de nedslakta dyrene og for direkte kostnader knytta til saneringa, men får ikke dekka inntektstapet i etterkant.
