Krever bedre MRSA-erstatning

Av Inger Johanne Sæterbakk,
  • Tips en venn om denne siden

Svinebøndene ønsker å hindre spredning av antibiotikaresistente bakterier, men regjeringas forslag til erstatningsordning er for dårlig.

- LA-MRSA er ikke en dyresykdom, og grunnen til at vi sanerer besetninger med smitte, er for å unngå at bakterien videreføres til mennesker. Skal strategien med bekjempelse av LA-MRSA lykkes, er vi avhengig av at det kommer på plass gode og forutsigbare erstatningsordninger for bonden som tar dette samfunnsansvaret, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

 - Det er  avgjørende at det utformes erstatningsordninger som medfører at svinebønder, som må sanere besetningen som følge av samfunnets ønske om å nedkjempe LA-MRSA, blir minst mulig økonomisk skadelidende, understreker Bartnes.

Krever kompensasjon fra første dag

Regjeringa sendte tidligere i vinter et forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger på grunn av LA-MRSA-smitte,  ut på høring. Norges Bondelag har nå levert sitt høringssvar til dette, og er klar på at kompensasjonsordninga må gå lengre enn det Landbruks- og matdepartementet foreslår.

- Bonden må få erstatning for tapt produksjon fra den dagen det blir fatta vedtak om sanering, og få kompensasjon fra første dag. Forslaget i høringsnotatet om at dette skal dekkes av bondens forsikringsordninger er ikke godt nok. Det er heller ikke forslaget om at kompensasjonsordninga ikke skal tre i kraft før 12 måneder etter nedslaktning, sier Lars Petter Bartnes.

Viktig for bønder å bidra

Bartnes understreker at det er viktig for landbruket å være med på å bekjempe smitte av antibiotikaresistente bakterier, men at det er avgjørende at virkemidlene dimensjoneres slik at samfunnet oppnår de ønskede resultatene. Norges Bondelag understreker også i sitt høringssvar at det er de faktiske, dokumenterte tapene som skal legges til grunn for erstatninga og at det må etableres regler og standardsatser for forskuddsutbetaling, slik at bøndene som rammes unngår likviditetsproblemer.

- Det er grunn til å peke på at nedslakting og sanering medfører store påkjenninger og økonomiske tap for den enkelte bonde. Det vil fortsatt være tilfelle med den kompensasjonsordninga regjeringa har foreslått, og jeg håper derfor at næringas krav blir hørt, avslutter Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

Etter dagens ordning har bonden bare rett til erstatning for de nedslakta dyrene og for direkte kostnader knytta til saneringa, men får ikke dekka inntektstapet i etterkant.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Askeladdvinner Fredrik Bye sammen med Knut Nordmo og Lars Petter Bartnes.

Gründerpris til landbruksfilmskaper

Årets vinner av Askeladdprisen er en gründer som lever av å vise fram landbruket. For Fredrik Bye ble filmen han laget av det lokale maskinlaget startskuddet for å få film- og bildeproduksjon som levebrød.

Årsmøte 2018 salen

Høydepunkter fra generaldebatten

Markedsregulering, omdømme, dyrevelferd og klima er bare noen av de mange temaene som engasjerte delegatene i generaldebatten på årsmøtet.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
20
Juni

Generalforsamling i BS

Landbrukets hus
Onsdag
20
Juni

Styremøte i Norges Bondelag

Landbrukets hus
Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek

Våre samarbeidspartnere