Krever avklaring om erstatninger etter rovdyrtap

Av Anne C. Wangberg,
  • Tips en venn om denne siden

Sauekadavre etter ulveangrep

En samlet beitenæring krever konkrete svar fra regjeringen om hvilken økonomisk kompensasjon bøndene får etter ulvens herjinger i sommer.

I et brev sendt klima- og miljøminister Vidar Helgesen og landbruks- og matminister Jon Georg Dale oppsummerer beitenæringen hvilke økonomiske tap næringen har hatt som følge av ulvens tilstedeværelse i sommer. Brevet er signert Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Krever oppfølging

4.august i år møtte landbruks- og matminister Jon Georg Dale og statssekretær i Klima- og miljødepartementet (KMD), Lars Andreas Lunde, næringen på Lygnasæter for å diskutere situasjonen på Hadeland, Hurdal og Toten denne sommeren. Budskapet fra Dale var at staten vil stille tilgjengelige ressurser til rådighet for å få tatt ulven, og at bøndene vil bli kompensert for ekstraordinære utgifter knyttet til herjingene.

Organisasjonene understreker viktigheten av at det nå kommer en helhetlig økonomisk kompensasjon for hele landet, ikke bare for de områdene som har blitt spesielt rammet av ulv denne sommeren.

Trenger rask avklaring

-Det er viktig at vi får en rask avklaring fra myndigheten slik at vi unngår det som skjedde i beitenæringen i fjor sommer. Mange som miste dyr på grunn av rovdyrangrep har fortsatt ikke fått fullverdig økonomisk erstatning for sine tap og ekstrautgifter. Det er viktig at vi får en avklaring av kravene innen 1.september, sier Einar Frogner, rovdyransvarlig og styremedlem i Norges Bondelag.

Fem konkrete krav

Organisasjonene har oppsummert beitenæringa sine økonomiske tap som følge av ulvens tilstedeværelse i fem krav.

  1. Erstatning for tapt tilgang av utmarksbeite. Ved erstatning for forsinka slipp, aldri sluppet, eller tidlig nedsakning av sau må satsene per dyr høynes for å sikre at bonden får tilstrekkelig kompensasjon for ekstraarbeid og ekstrautgifter.
  2. Erstatning for tapt utmarksbeitetilskudd.
  3. Erstatning for tapt tilskudd og administrativt merarbeid som dirkete konsekvens av rovdyrangrep.
  4. Erstatninger til følgekostnader for berørte beitebrukere uten tap eller med lite tap. Dagens erstatningsordning gjelder kun de som får husdyr drept eller skadet av rovvilt. Ulvens tilstedeværelse medfører imidlertid en økonomisk belastning også for de uten faktiske tap. Ved rovviltangrep er alle beitebrukere i området med på å bidra til avklaring av situasjonen, uten hensyn til om de selv er rammet. En vesentlig merkostnad for beitebrukerne i disse besetningene er dermed knyttet til ekstraordinært tilsyn, leting etter døde dyr osv.
  5. Økonomisk bistand til beitebrukere med likviditetsproblem. Det er flere beitebrukere som får store økonomiske problemer som følge av alle utleggene de har hatt i løpet av beitesesongen ved tilstedeværelse av ulv. Organisasjonene krever at det opprettes en ordning som gjør det mulig å få forskuttert midler som dekker de merkostnadene som oppstår i forbindelse med rovdyr.                                          

 

Støtter felling innenfor ulvesona

Rovviltnemndene i Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold går inn for å ta ut tre revirer innenfor ulvesona under vinterens lisensjakt. – Nemndene tar ansvar og følger opp Stortingets politikk, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i styret i Norges Bondelag.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortsatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere