Det sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes om statens tilbud til årets jordbruksforhandlinger. Gjennom de årlige jordbruksforhandlingene legger landbruket og staten rammene for hvordan landbruket skal drives og hvordan maten skal produseres i framtida.

- Jeg opplever at dette er et krevende tilbud for hele landbruket. Når man tar penger fra en produksjon og gir til en annen, eller flytter midler mellom ulike deler av landet, er ikke det ei satsing på landbruket. Det gir bare større uforutsigbarhet for flere, mener Bartnes.

Går igjennom tilbudet nå

Tilbudet ble lagt fram fredag 5. mai, og Norges Bondelags forhandlingsutvalg har brukt helga på å gå igjennom det.

- Et viktig mål for både landbruket og Stortinget er å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper. Da må landbruket oppnå ei inntektsutvikling som er kronemessig lik andre grupper. Å sikre denne inntektsveksten er avgjørende for å holde jordbruksarealene i drift og opprettholde mangfoldet i norsk landbruk, med gårder av ulik størrelse over hele landet, sier Bartnes.

- Når regjeringa tilbyr bøndene en inntektsvekst som er halvparten så stor som inntektsveksten til andre grupper, går det i motsatt retning. Det er krevende, understreker han.

Uavklart om den videre gangen

Lars Petter Bartnes vil ikke sammenligne årets tilbud med tilbud fra tidligere jordbruksforhandlinger.

- Hvert jordbruksoppgjør er unikt, med vidt forskjellige utgangspunkt. I år forhandler vi bare to uker etter at Stortinget har behandla jordbruksmeldinga. Jordbruksoppgjøret skal blant annet ta høyde for å dekke den generelle kostnadsveksten i samfunnet. Kostnadsveksten er forventa å bli høyere i 2018 som er det året vi forhandler for, og det må også gjenspeiles i jordbruksavtalen, sier Lars Petter Bartnes som foreløpig ikke kan si noe om den videre gangen i årets jordbruksoppgjør.