Les hele kravet her.

Saken oppdateres!

Landbruk er mer enn mat, og jordbruksoppgjøret er mer enn et inntektsoppgjør. Likevel er bondens inntekt det viktigste virkemiddelet for å oppnå økt selvforsyning, matberedskap og matsikkerhet. I denne saken kan du lese om hvilke økonomiske grep vi krever for at bøndene skal ha framtidstro og produsere det samfunnet trenger. 

Hovedprioriteringer i årets krav 

Kort fortalt krever vi virkemidler som gir økt produksjon av de kvalitetene markedet etterspør, og vi prioritere spesielt å løfte økonomien for de med lavest inntekt – som bønder med sau eller ammeku.  

Samlet er årets krav på to milliarder kroner. Bønder er selvstendig næringsdrivende, og det forhandles om rammebetingelser. Dette kravet vil i gjennomsnitt gi en inntektsmulighet på 27 500 kroner pr årsverk for 2026. 

Økt selvforsyning 

Det blir ikke økt sjølforsyning uten økt inntekt til bonden. Vi foreslår en rekke grep som vil øke sjølforsyninga av mat i Norge, og gjør at vi kommer nærmere det politiske målet om 50 prosent sjølforsyning. Økt produksjon og bedre økonomi i korn, spesielt mathvete, grønt og potet er sentralt. Husdyra kan spise enda mer norskprodusert fôr.  

Sterk prioritering av ammeku og sau 

Vi styrker økonomien for bønder med storfe og småfe (ammeku og sau) som bruker grasarealer som ikke kan nyttes på annet vis. Ammeku og sau er de husdyra våre som har den norskeste fôrseddelen. Prisen på kjøtt settes ikke i jordbruksforhandlingene, men vi kan styrke økonomien ved å øke målrettede tilskudd. Vi krever økninger i kvalitetstilskudd både for storfe og lam, og økte husdyrtilskudd og beitetilskudd. Se detaljer under. 

Mer i detalj: Ammeku og storfekjøtt 

  • Kvalitetstilskudd kjøtt øke 2 kroner (klasse O, O+), +5 kroner (klasse R- og bedre) 
  • Driftstilskudd 
    • +700 kroner per dyr/+28 000 kroner sone per foretak i sone 1-4 
    • +1 000 kroner per dyr/+40 000 kroner per foretak i sone 5-7 
  • Husdyrtilskudd ammekyr øke 1 300 kroner (alle dyr) 
  • Husdyrtilskudd andre storfe øke 200 kroner 
  • Pristilskudd kjøtt  øke 2,00 kroner i sone 4 og 5 
  • Arealtilskudd grovfôr uendret 
  • Utmarksbeitetilskudd øke 200 kroner 
  • Beitetilskudd øke 85 kroner  
  • Krever nytt beitetilskudd til kastrater 2 000 kroner 

Mer i detalj: Sau og lam

  • Husdyrtilskuddet økes 50-100 kr pr vinterfôra sau 
  • Kvalitetstilskudd lam økes med totalt 90 mill og innfører vektgrense: 
    • Under 11 kg slaktevekt gir ikke tilskudd 
    • 11-15 kg slaktevekt 350 kroner 
    • Over 15 kg slaktevekt 725 kroner 
  • Tillegg for økologiske lam: 100 kroner 
  • Utmarksbeitetilskudd økes 90 kroner 
  • Beitetilskudd økes 45 kroner 
  • Pristilskudd ull økes 2 kroner 

Økt produksjon av mathvete og proteinvekster 

Mer norsk matkorn er en viktig nøkkel til økt selvforsyning, men det er vanskeligere å få gode avlinger av matkorn enn korn som går til fôr. Derfor må prisen bonden får for matkorn opp, så han vil ta denne risikoen. Vi krever at prisen på mathvete øker mer enn andre kornsorter. Vi krever også at tillegget til arealtilskudd for hvete, protein- og belgvekster øker. Vi krever å få til et nytt tillegg på arealer der det dyrkes såkorn for å styrke såkornberedskapen.  

Vi styrker lønnsomheten i kornproduksjonen i sone 4 og 5, hvor det i hovedsak er små og mellomstore kornbruk. 

For å redusere utfordringer i lønnsomheten for kornprodusenter som holder til langt fra kornmottak foreslår vi å utrede et nytt innfrakttilskudd direkte til bonden. Investeringsmidler til gårdstørker og -lager bidrar til at også mindre kornbruk får muligheten til nødvendige investeringer.