Kraftproduksjon kan gi bønder og grunneiere milliardinntekter

Av Marthe Haugdal,
  • Tips en venn om denne siden

- Vann- og vindressurser kan gi bønder og grunneiere store tilleggsinntekter.

Prosjektleder Terje Engvik fortsetter arbeidet for å utvikle kraftproduksjon som tilleggsnæring i landbruket.

Bønder som kan bygge ut småkraft i egen regi oppnår de beste tilleggsinntektene, sier prosjektleder Terje Engvik i Norges Bondelag.

De største ressursene på landbrukseiendommene er i kystfylkene,men vindkraft er også aktuelt i innlandsfylker med gode vindforhold. Vannkraftressursene står for den største lokale verdiskapingen, ifølge Engvik.

Alle småkraftressursene i landet representerer en mulig samlet brutto verdi på kraftsalget på rundt 10 milliarder kroner per år.

Småkraft som næringsveg

Prosjektet ”Småkraft som næringsveg” i Norges Bondelag ble avslutta i 2011. I prosjektet har Bondelaget satset på informasjon og kompetansehevingsarbeid med mål om å utvikle lokal verdiskaping frå småkraftnæringa. Over 2.500 grunneiere fikk informasjon gjennom den 3-årige prosjektsatsinga.

- Arbeidet for å utvikle kraftproduksjon som tilleggsnæring i landbruket fortsetter gjennom en ny satsing som omfatter både småkraft og vindkraft. Fra prosjektet gir vi, så langt kapasiteten tillater det, gratis informasjon til grunneiere som ønsker å utnytte kraftressursene sine, forteller Engvik.

Prosjektlederen mener at småskala utbygging av vindkraft kan være aktuelt for bønder med gode vindressurser og høyt kraftforbruk på garden. Å erstatte kostbar innkjøpt kraft med nettleie med egenprodusert strøm kan være lønnsomt, mens småskala vindkraftproduksjon for salg vil være mer krevende med dagens pris- og kostnadsnivå.

- Arealutleie til større vindkraftparker kan derimot gi grunneierne sikre og gode inntekter. Men bøndene må gjøre et godt grunnlagsarbeid før avtaleskriving for å sikre best mulig lokal andel av verdiskapingen, sier Engvik. 

Miljøperspektiv

Engvik peker også på kraftutbygging i et miljøperspektiv. - Ren, fornybar energiproduksjon gir både lokal verdiskaping og et bidrag til å løse klimautfordringene. Samtidig kan utbygging av vann- og vindkraft by på utfordringer for naturmiljøet. I informasjonsarbeidet legger vi i Bondelaget vekt på balanserte løsninger og avbøtende tiltak for å motvirke noe av ulempene ved kraftutbygging, understreker han.

Sluttrapporten kan leses her

Kontaktperson: Prosjektleder Terje Engvik,  tlf. 975 17 111 og e-post terje.engvik@bondelaget.no.

Bondelagets temasider småkraft som næringsveg

Støtter felling innenfor ulvesona

Rovviltnemndene i Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold går inn for å ta ut tre revirer innenfor ulvesona under vinterens lisensjakt. – Nemndene tar ansvar og følger opp Stortingets politikk, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i styret i Norges Bondelag.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortsatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
20
Juni

Generalforsamling i BS

Landbrukets hus
Onsdag
20
Juni

Styremøte i Norges Bondelag

Landbrukets hus
Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek

Våre samarbeidspartnere