- Dette viser hvor lett produksjon flyttes utenlandsk uten et sterkt importvern, sier leder i Norges Bondelag Nils T. Bjørke.

Se innslaget her 

Utenlandsk bearbeiding er regulert i forskrift om tollnedsettelser for landbruksvarer som gjeninnføres etter bearbeidning i utlandet.

 https://www.slf.dep.no/no/internasjonal-handel/import/utenlands-bearbeiding

Utover på 2000-tallet begynte bruken av den daværende ordningen å utarte seg, og utgjorde etter hvert et betydelig hull i norsk tollvern for landbruksvarer. Det var ingen begrensninger for hvor mye som kunne sendes ut for bearbeiding. Ei heller krav om hvor mye det som ble sendt ut skulle utgjøre av det man tok inn igjen.

- Man kunne sende ut salt og importere spekemat tolfritt inn. Alle så jo at det ikke var bærekraftig, sier Bjørke.

I mai 2006 ble forslag til ny forskrift ble sendt ut på høring. Her foreslo regjeringen at ordningen skulle legge til rette for mindre produksjonstilpasninger utenlands. Dette skulle finne sted i en tidsbegrenset periode, og det var kun mindre volum av bedriftens total tonnasje som kunne sendes ut. En mindre del av bedriftenes totale produksjon kunne også sendes ut på fast basis hvis det ville kreve urimelig store investeringer å ha bearbeiding i Norge.

Bondelaget fornøyd med innsnevring av ordningen

Begrensede kvoter

I juni 2007 ble ny forskrift fastsatt. Her gikk man vekk fra en del av de foreslåtte kravene, og åpnet for fast bearbeiding ute. ”Formålet med tollnedsettelser etter denne forskriften er å legge til rette for at virksomheter kan gjennomføre produksjonstilpasninger gjennom utenlands bearbeiding av landbruksvarer, samtidig som det tas tilbørlig hensyn til muligheter for avtak og foredling av landbruksvarer i Norge.” Volumet er begrenset til årlig kvoter, og varen som sendes ut må utgjøre en betydelig del av det produktet som tas inn igjen.

Norges Bondelag var den gang forskriften ble innsnevret, veldig godt fornøyd.

-  Det var veldig viktig at forskriften til slutt kom på plass i 2007. Men vi skulle gjerne sett den gikk lenger, og snevret dette ytterligere inn til midlertidige prøveproduksjoner av et begrenset omfang. Det eneste bærekraftige på sikt er at norske råvarer bearbeides i Norge, sier Bjørke.

- Ikke bærekraftig å sende mat mellom landegrensene

I reportasjen kommer det frem at norsk melk transporteres til Tyskland for å produsere Philidelfia-ost på en fabrikk der. Tine leverer melka til det internasjonale konsernet Mondelez. Dette er TINE pålagt å gjøre på grunn av forsyningsplikten de har til alle meieriselskap. De kan ikke skille mellom aktørene i markedet, selv om en aktør velger å transportere melken ut av landet.

- Det sier jo litt om hvor hardt pressa marginene er når det er lønnsomt å transportere mat ut av Norge igjen for videreforedling, sier Bjørke.

Norges Bondelag støtter imidlertid intensjonen om at prøveproduksjoner går ut av landet fordi det blir for risikofylt å bygge et nytt produksjonsapperat til nye produkter før de er testet i markedet.

- Det er viktig for norske forbrukere å ha tilgang på kortreist mat, samt at vi herved også sikrer over 100.000 arbeidsplasser og en kontroll med verdikjeden. Jeg tror ikke på at det er verken særlig bærekraftig eller godt for mattryggheten at mat blir sendt frem og tilbake mellom landegrensene, sier Nils T. Bjørke.

Norsk landbruk er det landbruket i Europa som bruker minst antiobiotoka  og norsk bønder bruker ikke GMO-soya i fôret til dyrene.

-  Jeg tror nordmenn vil ha norsk mat produsert i Norge, men prispresset er stort, og når forbrukerne ikke får vite hvor maten er produsert så får de heller ikke ta rette valg, sier Bjørke.