Sammendrag av Nils T. Bjørkes fremlegg under Kornkonferansen 2014:.

Her leser du programet for Kornkonferansen 2014.

- Nedgangen i kornproduksjonen må stoppes. I år var kornavlinga den laveste på 37 år. Vi ser at regjeringens snakk om kostnadsreduksjoner bekymrer bøndene.

- Regjeringa ønsker høyest mulig sjølforsyning av mat av beredskapshensyn. Korn er en grunnstein i landbrukspolitikken, men bare 1,3% av norsk areal egner seg til kornproduksjon. Den eneste reelle beredskapen er å holde jordbruksarealene i drift, sier Bjørke.

Mål for økt matproduksjon
Norges Bondelag, regjeringen og Stortingets næringskomiteens mål for matproduksjonen er som følger:

Norges Bondelag:
Økt matproduksjon på norske ressurser – i takt med folkeveksten

Regjeringserklæringen:
Høyest mulig sjølforsyning av mat av beredskapshensyn

Samlet næringskomité:
Økt matproduksjon med intensjon om økt sjølforsynig.

- Næringskomiteen går egentlig lengst – de har en intensjon om økt sjølforsyning. Våre medlemmer er beredt til å bidra til å nå disse målene, forutsetningene er at vi får vilkår som gjør det attraktivt å være en god bonde. Vi var ikke enige med de rødgrønne om at deres tilbud til bøndene var tilstrekkelig for å nå disse målene i 2012 og markerte dette tydelig ved å ikke gå i forhandlinger. I 2013 gikk vi et skritt i retning og fikk tetta en del av inntektsgapet til andre yrkesgrupper. Det er en forutsetning for å nå målene og sikre rekruttering til næringa, sier Bjørke.

- Korn er en grunnstein i landbrukspolitikken
- Svingningene i selvforsyningsgraden varierer i all hovedsak med matkornandelen. Korn er en grunnstein i landbrukspolitikken, men må dyrkes der forholda ligg til rette. Kun 1,3% av Norges areal egner seg til å dyrke matkorn.

Landbruket vil ikke dyrke genmodifiserte planter til mat eller fôr eller ta i bruk genmodifiserte husdyr i matproduksjon. Vi vil forsøke å unngå bruk av genmodifiserte råvarer.
 
Økt lønnsomhet for bonden?
-  GMO-fri mat og mat på norske ressurser har en pris. Regjeringa har signalisert at de ønsker et kostnadseffektivt landbruk. Det er motstridene til hva vi har sett til nå. Dieselavgifta er satt opp og endringer i arveavgifta øker skatten ved eiendomsoverdragelser mye. Vi er også sterkt i tvil om oppheving av eiendomskonsesjoner vil komme den aktive bonden til gode.

- Det er også kostnader som Regjeringen ikke rår over som påvirker inntjeningen betydelig. Når gjødselprisen øker med 12 % fra nyttår gir det direkte utslag for bondens inntjening.

- Skal vi øke selvforskyningen er økt arealproduktivitet også viktig. Her må god agronomi være i fokus. Et god tiltak som reinnført av de rødgrønne var grøftetilskudd. Det forventer vi at gir resultater.

- Det er så å si ikke strukturvirkemidler i korn i dag. Arealtilskuddet er viktig for å opprettholde drifta på mindre arealer som er lite hensiktmessig med dagens maskinpark. Likevel er det lite stimulans til å øke produksjonen ved hjelpe av arealtilskudd.

- Det må være sammenheng mellom pris til kornbonden og kjøpekraften til husdyrprodusentene, sier Bjørke.

- Mye kan gjøres med god agronomi
Bjørke sier at god agronomi handler mye om at man gjør rette ting til rett tid.

- God agronomi handler om å få sådd, gjødsla, bekjempa ugras og høstet til rett tid. På den måten øker produktiviteten pr arealenhet og man bruker mindre innsatsfaktorer pr produserte enhet.

- Norges Bondelag har forventninger til at Høyre og FrP legger til rette for at selvforsyningsgrad skal øke, avslutter Bjørke.