Kontraster for helseforskerne

Publisert 27.03.2015
  • Tips en venn om denne siden

Bønder har over lang tid levd med en vedvarende usikkerhet om fremtiden, høy økonomisk usikkerhet og lav lønnsomhet. Hvordan kan det være å leve i en slik situasjon over tid? spør fem helseforskere i denne kronikken.

Bønder arbeider mer enn andre, de arbeider lengre dager, de er hyppigere fysisk slitne etter endt arbeidsdag og de har færre kolleger rundt seg som kan gi sosial støtte sammenliknet med folk i andre yrker, påpeker helseforskerne. (Foto: Steinar Johansen)

Uke 12 i 2015 ble full av kontraster for oss helseforskere. Tirsdag 17. mars sendte NRK1 Brennpunkt: Matvarekrigen. Rema-sjef Ole Robert Reitan hadde invitert over 500 kjøpmenn til Las Vegas for å feire seg selv. I løpet av én generasjon er Reitan-familien blitt en av landets rikeste på å selge matvarer. Derfor kunne Rema arrangere tidenes beachparty i kasinobyen.

Onsdag 18. mars var det Temadag om arbeidsmiljø og helse i landbruket på Hell. Hovedtemaet var arbeidsforhold og mental helse blant bønder. Antallet gårdsbruk og bønder er desimert i løpet av få tiår. Noen resultater fra vår forskning ved HUNT forskningssenter NTNU ble lagt fram og diskutert. Det viser seg at mannlige bønder er den yrkesgruppen som har høyest forekomst av depresjon sammenlignet med alle andre yrkesgrupper.

Lørdag 21. mars er hovedoppslaget i Trønder-Avisa: «70 storfe sultet i hjel». Mattilsynet fant 70 døde storfe da de rykket ut til en gård i Fosnes kommune. Avisa skriver at det er snakk om en personlig tragedie. Gårdeier er siktet for brudd på dyrevernsloven. Men spørsmålet er om vi burde sikte i en annen retning. Hvem har tilrettelagt for slike kontraster?

Helseforskjeller

Sosiale ulikheter i helse preger alle samfunn. Folk med høy yrkesstatus og høy inntekt beholder en bedre helse lenger. Vi ser en gradient i helse gjennom hele befolkningen, en trinnvis bedre helse for hvert trinn oppover på rangstigen. Dette gjelder for depresjon, men også for de aller fleste sykdommer og plager. Rammevilkårene forskjellige grupper lever under i samfunnet er den viktigste årsaken til at slike helseforskjeller oppstår. De er blitt kalt de sosiale helsedeterminantene.

I næringspyramider i naturen nærer organismer seg av nivået under, og samtidig utgjør de næring for nivået over. I  den norske matforsyningpyramiden står bøndene nederst. De som selger maten til forbrukerne har inntatt toppen.

Samfunn som klarer å utjevne økonomiske forskjeller gjør det imidlertid bedre på mange områder. Helsetilstanden er bedre, barnedødeligheten lavere, kriminalitet er mindre utbredt, skoleresultatene er bedre, og tilliten i samfunnet – den sosiale kapitalen er høyere. Det gjør at slike samfunn i gjennomsnitt har en bedre økonomisk utvikling. Med god økonomisk utvikling følger bedre helse. En positiv helsespiral.

Å oppnå en slik utvikling krever politisk håndverk og en utjevning av maktforskjeller i samfunnet.

Nedgang i antall bruk

Fra 1999 til 2008 gikk antall gårdsbruk i Norge ned fra 70.000 til 49.000. Nedgangen tilsvarer nesten sju gårdsbruk per dag. Antallet bønder er blitt halvert i løpet av to tiår.  Bønder har over lang tid levd med en vedvarende  usikkerhet om fremtiden, høy økonomisk usikkerhet og lav lønnsomhet. Hvordan kan det være å leve i en slik situasjon over tid? Det var det vi lurte på da vi startet Landbrukshelseprosjektet i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), NTNU.

Vi fant at forekomsten av depresjon er høyere blant bønder sammenlignet med andre yrkesgrupper. Datamaterialet tyder på at arbeidsforholdene har skylden. En annen forskergruppe har konkludert med det samme i en studie fra Vestlandet.

Bønder arbeider mer enn andre,de arbeider lengre dager, de er hyppigere fysisk slitne etter endt arbeidsdag og de har færre kolleger rundt seg som kan gi sosial støtte sammenlignet med folk i andre yrker.

Hadde bønder hatt gjennomsnittlige arbeidsforhold og like god økonomisk uttelling etter innsats som andre, hadde forekomsten av depresjon trolig ikke vært høyere enn i andre yrker. Resultatene stemmer godt over ens med forskningen til professor Johannes Siegrist ved universitetet i Düsseldorf, som utviklet teorien om stressorer i arbeidslivet og betydningen av ubalanse mellom innsats og belønning. Når høy innsats ikke lønner seg har det helseskadelige effekter.

Høy arbeidsinnsats lønner seg ikke

Bønder har gjennom tiår opplevd at høy arbeidsinnsats ikke har lønt seg økonomisk. Matproduksjonen er under press, både i det nasjonale og det globale markedet, med krav om stadig billigere produksjon.

Problemene som følger med et slikt press har ikke bare konsekvenser for produsentene, men har også begynt å vise seg i form av utvikling av antibiotikaresistens i forbindelse med kylling- og svineproduksjon. Dette kan få helsekvenser også for oss konsumenter. Dette er problemer det norske markedet tradisjonelt har vært forskånet for i større grad enn resten av Europa. Nå synes utviklingen imidlertid å gå på bekostning av både bondens helse og matsikkerheten også her hjemme.

Dyretragedier på gårdsbruk handler som oftest om at en bonde på grunn av for høyt stress over tid har blitt rammet av håpløshet, depresjon og handlingslammelse. Hvor mange slike episoder vi vil se, henger sammen med vilkårene for landbruket. Jo flere som opplever en ubalanse mellom innsats og belønning, jo flere risikerer å bli rammet av helseproblemer og jo flere tragedier kommer i kjølvannet.

Vi har ikke hørt om noen store grupper norske bønder som har vært på beachparty i kasinobyen. Men det er de om har skapt verdiene det festes for. Næringspolitikken har gjennom flere tiår vært med på å bidra til store maktforskjeller, høye inntektsforskjeller og helseproblemer for mange i landbruket. Og vi kan spørre oss selv,  ville vi akseptere en politikk som halverte antall sykepleiere i løpet av tjue år? Så i stedet for å sikte en bonde, la oss ta sikte på mer helsebringende rammevilkår for landbruket spesielt og i arbeidslivet generelt.

Steinar Krokstad
Professor i sosialmedisin, HUNT
forskningssenter, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Magnhild Torske
Stipendiat, HUNT forskningssenter,
Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Jon Magne Letnes
Student, medisin, NTNU

Jens Bjerkan Klev
Student, psykologi, Universitetet i København

Bjørn Hilt
Professor i arbeidsmedisin, St. Olavs
Hospital, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Kronikken har tidligere stått på trykk i Trønder-Avisa 26.03.2015.

Støtter felling innenfor ulvesona

Rovviltnemndene i Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold går inn for å ta ut tre revirer innenfor ulvesona under vinterens lisensjakt. – Nemndene tar ansvar og følger opp Stortingets politikk, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i styret i Norges Bondelag.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortsatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere