Klokt av rovviltnemndene

I fellesmøte i dag foreslo rovviltemndene at revirene Kynna, Aurskog, Hernes og Hornmoen, totalt 32 ulver skal tas ut, og at Deisjøreviret skal flyttes.

Sekretariatet for rovviltnemdene i region 4 og 5 har på sin side vært innstilt på at det tas ut to revir innenfor sona på i alt 16 ulver under vinterens lisensfelling. Med et slikt vedtak ville beitenæringa havne under uakseptabelt press.

Godt resultat

– Dette er helt i tråd med hva vi har spilt inn til møtet. Vi er glade for å bli tatt på alvor i denne viktige saken, og takknemlige for nemndas jobbing. Dette betyr mye for våre medlemmer, og muligheten til å drive matproduksjon og utmarksnæring i hele fylket, sier Elisabeth Gjems, leder i Hedmark Bondelag, og legger til: - Ulvebestanden er nå nær dobbelt av Stortingets målsetning. Dagens behandling viser at nemnda vil ta den ned til den størrelsen Stortinget har vedtatt, og i større grad holde den innafor den geografiske avgrensningen Stortinget har satt.

Dette betyr mye for våre medlemmer, og muligheten til å drive matproduksjon og utmarksnæring i hele fylket.

- Elisabeth Gjems, leder i Hedmark Bondelag

Også styremedlem i Bondelaget Erling Aas-Eng er tilfreds: - Dette var et riktig vedtak. Med dette kommer vi nærmere bestandsmålet, og det er viktig for beitenæringa, forteller han.

Rømskogreviret må drøftes med Sverige

Rømskogreviret i Viken ble også foreslått tatt ut, men da dette ligger på grensen mellom Sverige og Norge, må det først avtales med svenske myndigheter rundt uttak.

Det kunne derfor ikke gjøres et endelig vedtak av kvoten innenfor ulvesonen, men det ble gjennomført en prøvestemming, hvor sju stemte for forslaget om å ta ut fem revir.

Nenmnda skal nå gå inn i forhandlinger med svenske myndigheter om uttak.

12 ulver utenfor sonen

Utenfor sonen kan det felles 12 ulver i vinter. Det besluttet rovviltnemndene for region 4 (Oslo, Akershus og Østfold) og region 5 (Hedmark) forrige fradag.

- Størrelsen på lisenskvota utenfor sona er av mindre betydning mht. regulering av ulvebestanden, da det her er snakk om uttak av streifdyr og ikke ynglinger. Når bestanden vokser og det blir flere flokker, vil det komme flere streifulver som vandrer inn i beiteområdene. For beitenæringa er det derfor viktigst å få ned det totale rovdyrtrykket samtidig som en får tatt ut ungulver på våren som beveger seg inn mot beiteområdene, forteller Erling Aas-Eng. 

Skulle bare mangle

Selv om han er beroliget, er Erling Aas-Eng er imidlertid tydelig på at det gode resultatet bare skulle mangle: - Med betydelig vekst både i Sverige og Norge det siste året har det vært fare for at vi mister grepet om utviklingen og veksten i den skandinaviske populasjonen av finsk-russisk ulv. Dette kan få svært omfattende konsekvenser for beitedyra og bonden, advarer han.

Blir med sikkerhet påklaget

- Det vi med sikkerhet kan anta, er at nemdenes vedtak om kvoter vil påklages av miljø- og dyrevernorganisasjoner, forteller Erling Aas-Eng.

Kjenner vi KLDs tradisjoner rett, kommer det neppe noen endelig avgjørelse på dette før oppunder nyttår og jaktstart.

Erling Aas-Eng, styremedlem i Norges Bondelag

De tre siste årene har Klima- og miljødepartementet endret på vedtaket fra rovviltnemndene ogb tvunget beitenæringa og andre ut i fakkeltog og appeller.  -Nå må KLD lytte til nemndene, sier Erling Ase-Eng. -Kjenner vi KLDs tradisjoner rett, kommer det neppe noen endelig avgjørelse på dette før oppunder nyttår og jaktstart, fortsetter han.

Avslutningsvis understreker Erling Aas-Eng at Bondelaget ikke gir seg før ulven i Norge forvaltes i tråd med Stortingets vilje og vedtatte bestandsmål.

Ulvejaktstart

Ulvejakta innenfor ulvesonen starter 1. januar, og varer til 15. februar. Utenfor ulvesonen starter den 1. desember og varer til 31. mai.