Trolig blir tallet enda høyere. For å ta høyde for usikkerhetsfaktorer, er målet tatt betydelig ned sammenlignet med det tekniske potensialet dersom mulig effekt for hele storfepopulasjonen ble tatt høyde for. 

Fôrkvaliteten påvirker metangassutslippene

Forskere ved NMBU har funnet ut at fôret dyrene spiser har mye å si for metangassutslippene. God kvalitet på graset, eller god grovfôrkvalitet, påvirker fordøyeligheten på grovfôret og dermed metanutslippet fra vomgjæring og gjødsel. Høy fordøyelighet gir lavere metangassproduksjon i vomma enn fôr med lavere fordøyelighet. Økt grovfôrkvalitet vil øke energiopptaket fra gras og dermed produktiviteten, samtidig som kraftfôrforbruket kan reduseres.

 

Hva er egentlig grovfôr?

Er du ikke bonde, lurer du kanskje på hva grovfôr er. Grovfôret til norske dyr består i hovedsak av gress, men kan også inkludere andre grønne vekster som halm, poteter eller kålrot. De fleste husdyr har en rasjon bestående av både kraftfôr og grovfôr. Kraftfôr er fellesbetegnelsen på fôrslag med høy energiverdi og/eller proteinverdi. De inneholder mye av ett eller flere næringsstoffer med høy fordøyelse som stivelse og protein. Sau, ku og geit spiser mye grovfôr fordi de har et fordøyelsessystem spesielt designet til å bryte ned gress.

I Norge har vi lite dyrket mark, men svært mye beiteareal. I tillegg er mye av den dyrkede jorda bare egnet til å dyrke gress. Dette betyr at i Norge er vi avhengige av husdyrene for å produsere nok mat.

Tidlig slått gjør kua mer klimavennlig

Mesteparten av kuas energiinntak kommer fra fiber i gress. Når fiberet havner i kuas vom, dannes klimagassen metan. Metanen slippes ut i atmosfæren når kua puster ut, raper eller promper.

Studier og forsøk viser at å slå gresset like etter skyting gir mest mulig næringsrikt grovfôr til kua og reduserer klimautslippene.

Venter man for lenge med å slå gresset som skal bli til dyrefôr, bidrar man til å øke klimautslippene fra landbruket.
Utslippet kan reduseres med opp til 20 prosent hvis bonden slår gresset kuene skal spise tidligere.

Tidlig høstetid på fôr kan redusere metangassutslippet fra kua med opp til 20 prosent sammenlignet med fôr som høstes senere på sommeren. Det skyldes at gress som høstes tidlig inneholder mindre fiber enn sent høstet gress.

Odd Magne Harstad (NMBU)

– Selv om mange bønder slår på riktig tid, er det også ganske mange som velger å vente. Det vil være en stor klimagevinst i å få disse til å høste tidligere, sier Harstad.

 

Lønnsomt for bonden

Å høste gresset på et tidlig utviklingsstadium kan også bety god økonomi for bonden fordi fôret blir mer næringsrikt, med mer protein og sukker, samtidig som kua klarer å utnytte mer av fiberet. Kim Viggo Weiby, spesialrådgiver for klima og bærekraft i Tine, kan fortelle at kua produserer mer melk med per kilo fôr, noe som er mer lønnsomt og mer miljøvennlig.

Kua produserer mer melk med per kilo fôr, noe som er mer lønnsomt og mer miljøvennlig.

Kim Viggo Weiby, spesialrådgiver for klima og bærekraft i Tine

 

Metanhemmere i fôret

Flere internasjonale aktører utvikler ulike fôringsingredienser som skal redusere metangassproduksjonen i vomma på drøvtyggeren. Det sveitsiske selskapet DSM har gjennomført forsøk i andre land som viser reduserte metangassutslipp i størrelsesorden 20-30 prosent.

 

Biokull i fôret

Det forskes også på hvorvidt biokull av norsk sagflis kan bli en fôringrediens til drøvtyggere for å binde metangass i vomma.

Denne forskningen har gitt gode resultater, og Oplandske Bioenergi tester ut ulike måter å tilføre dette biokullet både i fôr og i gjødsel.

 

Vil insekter erstatte soya?

TINE ser også etter alternative proteinkilder til kraftfôr. - Kan vi bytte ut importert soyaprotein med norskproduserte innsekter vil det kunne bidra til økt selvforsyning og bærekraft, forteller Kim Viggo Weiby, spesialrådgiver for klima og bærekraft i Tine. NTNU Ålesund har lykkes i å oppskalere en laboratorieproduksjon til en produksjon i storskala hvor to kilo matavfall sammen med fire liter vann gir en kg insektsmasse med 68 prosent protein.

Kan vi bytte ut importert soyaprotein med norskproduserte innsekter vil det kunne bidra til økt selvforsyning og bærekraft.

Kim Viggo Weiby, spesialrådgiver for klima og bærekraft i Tine

Det er per dags dato ikke etablert metodikk for å måle utslippsreduksjon som følge av bedre grovfôrkvalitet i det offisielle utslippsregnskapet.