Klimavennlig landbruk er å utnytte våre nasjonale ressurser

Publisert 28.04.2014
  • Tips en venn om denne siden

Fremtidens matforsyning i Norge må sees i lys av nåværende og fremtidige klimaendringer, ikke bare i Norge, men i resten av verden.

Klimaendringer kommer til å skape mer ekstremvær, frykter FNs klimapanel. Mer tørke på sørlige breddegrader og mer nedbør i Nord-Europa. Bildet er fra en potetåker i Jarlsberg under flommen i 2012.

Norges Bondelag og jordbrukets forhandlingsutvalg er i forhandlinger med staten om en ny jordbruksavtale. Sammen med kravet har vi foreslått flere tiltak for å øke norsk matproduksjon. Vi mener det er nødvendig nå enn noensinne at økningen baserer seg på norske ressurser og nås på en klimavennlig og bærekraftig måte.

Les mer om: Klima
Les mer om: Jordbruksforhandlinger

«Verden er bare en dårlig kornavling fra kaos»

I Norge har vi nå den laveste sjølforsyningsgraden siden 1970- tallet, og importerer nærmere 60 prosent av maten vi spiser. Tittelen på artikkelen burde være en selvfølge for alle. Matproduksjon er en biologisk produksjon som styres av været og er avhengig av jordressurser.

«Det er liten grunn til å anta at Norge vil være avsperret fra internasjonale markeder over tid. Norge vil være betalingsdyktige selv ved en betydelig prisoppgang på mathvete, og Norge har i tillegg behov for et relativt beskjedent kvantum», lyder det i post 70 i stortingsproposisjonen til statsbudsjettet.

Les også bloggposten til Svein Guldal om klimarapporten.

Tørke vil medføre større problemer for bønder varmere strøk. Bildet er fra Bondelagets Malawi-prosjekt.I Norge er vi vant til å ta vår matforsyning for gitt. Men rapporten fra FNs klimapanel anslår at:

  •   Verdens avlinger reduseres med 2 prosent hvert tiår.
  •   Samtidig blir en økt etterspørsel etter mat på 14  prosent hvert tiår.
  •  Varmere klima og mer tørke i landene som i dag er hovedleverandør av hvete, fôrkorn og soya til oss i Norge.

«Verden er bare en dårlig kornavling fra kaos», sier en av vår tids fremste miljøforkjempere, Lester R. Brown. Erfaringer fra finans- og matkrisen i 2007-08 viser at matprisene nærmest kan eksplodere når etterspørselen blir større enn tilbudet.

Jord er en truet ressurs

Korn trenger god jord å vokse i. Men jordbruksareal er en svært begrenset og verdifull ressurs i Norge. Det utgjør tre prosent av Norges totale landareal, er stadig truet av andre interesser. Dessutten ligger spredt over hele landet.

Samtidig trenger kuer enten norsk beite eller kraftfôr fra nettopp de landene som er og blir utsatt for tørke og avlingssvikt. Mange mat- og fôrplanter har nådd eller er nær sine biologiske tak. Hveteavlingene i Frankrike og Egypt synes å stoppe på vel 700 kilo per dekar, risavlingene i Japan og Kina på 500 kilo og soyaavlingene i Brasil på 250 kilo.

Mindre transport = mindre forurensning

Erfaringer viser at dersom gårdene blir færre men større, gjør dette bønder til store dieselforbrukere som må bruke stadig større andel av inntekt og arbeidstid til frakt av fôr og annet driftsmateriell. Dette betyr mer forurensning, selv om det kan gjøre produksjonen billigere på kort sikt.

Norske jorbruksarealer ligger spredt. Det er begrenset hvor mye det går an å effektivisere dersom man fokuserer kun på de større brukene.

Fordelingen av jordbruksjord i Norge er slik at mest effektive vi kan gjøre er å satse på familiebruk som ikke krever så stor grad av mekanisering og hvor man kan bruke tid på karbonbinding og god agronomi.

Dessutten blir kortreist mat, med grunnlag i kortreist fornybar energi blir svært viktig å få til for å få ned karbonfotavtrykket på maten. 

Flere dyresykdommer

FN-rapporten viser allerede et større forekomst av sykdommehos dyr som følge av konsentrering og varmere klima. Driftsenheter av variert størrelse, slik vi har i Norge, gjør næringa mer robust, både med hensyn til vær og klimaforhold, sykdom og epidemier og økonomisk risiko.

Tiltak:

• Økt arealbruk – ta hele landet i bruk. Det må være lønnsomt å tilpasse driftsenheten til ressursgrunnlaget.
• Økt arealavkastning – bruke virkemidler som stimulerer til økt produksjon og bedre kvalitet prioriteres. Økonomiske virkemidler må stimulere til mengde og kvalitet, slik at vi får mest mulig ut av de ressursene som settes inn i produksjonen.
• Produksjonsfordeling – stimulere til kornproduksjon der det er mulig, ha grovfôrbasert husdyrhold i andre områder. Produksjonsfordelingen i norsk landbruk er avgjørende for norsk sjølforsyningsevne. Skal produksjonsfordelingen opprettholdes må det være lønnsomhet både i kornproduksjonen, og grovfôrbasert husdyrhold i andre områder av landet.
• Klimavennlig landbruk – oppnå bærekraftig ressursbruk og robusthet i forhold til klimaendringer. Det må være lønnsomhet i å drive landbruket på en bærekraftig måte, tilpasset lokalt ressursgrunnlag. Det må stimuleres til utvikling av biogassproduksjon, sortsutvikling og klimavennlig agronomi og teknologi.

 

Staten vant ulverettsaken

WWF fikk ikke medhold i at lisensjakta på ulv i vinter var ulovlig. – Vi er først og fremst lettet på vegne av folk som lever i områder med ulv og beitenæringen, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i Norges Bondelag. Bondelaget var partshjelp for Staten.

ulv, rovdyr

Advarer mot nedleggelse av rovviltnemnder

Et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg anbefaler at dagens rovviltnemnder legges ned og at fylkeskommunen får makta over investeringstilskudd i landbruket. Bondelaget advarer mot forslagene.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
23
Mai

Styremøte i BS (telefonstyremøte)

Landbrukets hus
Onsdag
23
Mai

Styremøte

Landbrukets hus
Mandag
04
Juni

AU-møte

Scandic Lillehammer Hotel

Våre samarbeidspartnere