Klimasmart landbruk i det grønne skiftet

Av Inger Johanne Sæterbakk,
  • Tips en venn om denne siden

Ni klimatiltak i jordbrukets krav.

- Vi skal produsere mer mat, og vi skal gjøre det på en bærekraftig og klimavennlig måte, sier bondelagsleder Lars Petter Bartnes, og foreslår ni tiltak i jordbrukets krav.

– Framtidas matproduksjon må være klimasmart.  Vi må både kutte klimautslippene og tilpasse produksjonen til en ny klimavirkelighet. Det krever konkret, langsiktig arbeid i næringa og politisk vilje til handling, sier Lars Petter Bartnes.

Miljøallianse for bærekraftig landbruk

Sammen med Spire, Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon, Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og Norges Bygdeungdomslag har vi gått sammen om å foreslå flere tiltak for et bærekraftig landbruk.

- I kravet prioriterer vi virkemidler for å øke bruken av norsk gras og beite som fôr. På den måten utnytter vi best de norske ressursene. Det bidrar til et aktivt landbruk over hele landet, sier Bartnes. Han legger til at økt beitebruk gjør at landbruket blir mindre avhengig av importert råvare til kraftfôr.

Spredt produksjon suksessfaktor for klimaet

Med raskere endringer i været har bonden kortere tidsrom til å så og høste. Derfor må gårdsbrukene være av en slik størrelse at det er mulig å gjøre jobben til rett tid. Dette er viktig for å få god avling og kvalitet.

- Vi må ta vare på det vi vet fungerer. Av klimahensyn bør det opprettholdes en mangfoldig og spredt bruksstruktur. Ensretting og sentralisering gjør oss mer sårbare i et krevende klima og øker presset på jorda, sier Bartnes. - En produksjon spredt over hele landet gjør oss mindre sårbare for klimaendringer og ekstremvær.

Nye løsninger

-  Landbruket vil være en del av løsninga i det grønne skiftet. Det må være lønnsomt å ta klimasmarte valg på gården, og til å ta langsiktige og bærekraftige valg hvor driften er tilpasset ressursgrunnlaget på gården, avslutter Bartnes.


Ni tiltak i kravet for et bærekraftig og klimasmart landbruk

• Utnytte den matjorda vi har over hele landet. Strukturen i det norske landbruket er et klimatiltak i seg selv.
• Gi gratis førsteråd for klimatiltak på det enkelte gårdsbruk
• Etablere fond med skattefordel
Det er et stort behov for investeringer på gården for å redusere klimagassutslipp fra jord, øke avlingene og redusere avrenning.
• Styrke klima- og miljøprogrammet som kan bidra til å utløse næringspotensialet i landbruket som leverandør av klimaløsninger
• Styrke bioenergiprogrammet som utløser fornybare energiløsninger
• Styrke forsknings- og utviklingsarbeidet for klimatilpasset landbruk
Det handler om klimatilpassing, ny teknologi og driftsmetoder, nye sortstyper og planteforedling.
• Doble satsen for drenering av jord
God drenering av jord bidrar til lavere klimautslipp.
• Miljøvirkemidlene er sentrale for å sette bonden i stand til å ta miljøvennlige valg.
• Øke beitetilskuddene for å stimulere til mer beiting i utmarka

 

Staten vant ulverettsaken

WWF fikk ikke medhold i at lisensjakta på ulv i vinter var ulovlig. – Vi er først og fremst lettet på vegne av folk som lever i områder med ulv og beitenæringen, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i Norges Bondelag. Bondelaget var partshjelp for Staten.

ulv, rovdyr

Advarer mot nedleggelse av rovviltnemnder

Et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg anbefaler at dagens rovviltnemnder legges ned og at fylkeskommunen får makta over investeringstilskudd i landbruket. Bondelaget advarer mot forslagene.

Dette skjer i Norges Bondelag

Torsdag
31
Mai

Hvordan og hvorfor innføre biodiesel i norsk landbruk?

Park Inn Hotell, Gardermoen
Mandag
04
Juni

AU-møte

Scandic Lillehammer Hotel
Tirsdag
05
Juni

Styremøte og Representantskapsmøte

Scandic Lillehammer Hotel

Våre samarbeidspartnere