Rundt bordet satt 19 ulike aktører fra næringen i tillegg til faglagene, som ledet møtet. Den endelige klimaplanen for landbruket skal vedtas på representantskapsmøte i Bondelaget 26.mars. Den bygger på klimaavtalen som ble inngått i juni 2019 mellom Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag og regjeringen. I løpet av ti år skal landbruket kutte 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

- Dette er en viktig jobb som vi i næringa tar på stort alvor. Vi skal de neste ti årene redusere klimagassutslipp og samtidig binde mer karbon. Klimaplanen har åtte prioriterte områder som vi i dag har drøftet. For å lykkes i arbeidet er vi avhengig av at alle aktørene i verdikjeden drar i samme retning og bidrar der de kan. Jeg oppfattet at et samlet landbruk er enig i hovedtrekkene i retningen, sier Bartnes.

Utkast til klimaplanen

Bartnes løfter frem at klimajobben er viktig for bonden, men også for industrien og andre som er avhengig av at næringen leverer på målet om mindre utslipp og mer klimavennlig produksjon. For å lykkes må vi tenke bredt når vi skal kutte.

- Vi har mål om å bli fossilfri innen 2030, vi skal ha en mer klimavennlig produksjon med blant annet bedre fôr og bedre bruk av gjødsel, og vi skal øke karbonlagringen i jorda, sier han.

For Norges Bondelag er det viktig å opprettholde et levende landbruk over hele landet samtidig som kuttene gjøres.

- Vi skal utvikle landbruket og da må vi bruke jorda og de ressursene som er på gården, understreker Bartnes.

Flere tiltak må telle i regnskapet

Han mener det er viktig at alle tiltak som bonde og næringen gjør, telles med i klimaregnskapet.

- Vi må vekk fra et skyggeregnskap og få alle tiltakene inn i det offisielle regnskapet. Det er viktig at politikerne her tar tak, fordi hvert tiltak som bonden gjør må telles med slik at vi oppnår kuttene som vi skal gjøre, sier Lars Petter Bartnes.

Nå jobbes det videre med innspillene som er kommet inn før den endelige klimaplanen for landbruket vedtas av representantskapet til Bondelaget i mars.