Klimaendringer er en utfordring for bonde og mattrygghet
- Klimaendringer gir ustabile avlinger og avlingskvalitet. Norske bønder og landbruksforskningen har sammen et stort ansvar fremover for å sikre norske forbrukere trygg mat videre inn i fremtiden, sier leder i Norges Bondelag Nils T. Bjørke.
Foto: Hanne Eriksen
Klimaendringene fører med seg et større sykdomspress. Økt fukt gir større problem med soppgifter. Mindre frost og høyere fuktighet gir mikroorganismer bedre levekår.
- Det blir rett og slett mer krevende å være bonde. Det vil kreve økt kompetanse i alle ledd, sier forskningsdirektør i Bioforsk Nils Vagstad i anledning den årlige Bioforsk-konferansen 6. februar og 7. februar.
Konferansen anses å være den viktigste faglige møteplassen i norsk landbruk .
Norsk mat på trygghetstoppen
Norge er på topp innen dyrehelse i Europa (Zoonoserapporten for 2011) og innen bruk av sprøytemidler. De siste 4 år er det ikke vært påvist rester av plantevernmidler på norske produkter over grenseverdien. Det er til sammenligning blitt påvist rester over grenseverdien i 3,2 % av importerte produkter. (Mattilsynet)
- Dette er et resultat av integrert plantevern og bondens innsats hver eneste dag. Nå er denne hverdagen utfordret av klimaendringer. Landbruket er nødt til å ha gode rammevilkår slik at vi får høykompetente bønder som fortsetter å levere like trygg mat i fremtiden. Det er ikke små utfordringer klimaendringene bringer med seg, sier Bjørke.
- Bonden må også ha tid til å se dyra sine og sjekke frukttrær, under streker Bjørke.
- Klimaendringer gir ustabile avlinger og avlingskvalitet. Norske bønder og landbruksforskningen har sammen et stort ansvar fremover for å sikre norske forbrukere trygg mat videre inn i fremtiden, sier leder i Norges Bondelag Nils T. Bjørke (t.v.)
Bøndene må si ifra!
I tillegg til gode rammevilkår er en tett kobling mellom forskning og bønder viktig. Ifølge forskningsdirektør i Bioforsk, Nils Vagstad, jobbes det mye med å utvikle dyrkningsmetoder for redusere soppangrep, plantevern, vekstskifte og jordbearbeiding.
- Det er ikke bare forskningsmiljøene som må være gode på å spre kunnskap. Det er vel så viktig at bønder melder fra om sine konkrete erfaringer ute på gårdene om det som skjer med avlinger. Kommunikasjon må gå begge veier, sier Vagstad.
- Det er et viktig element for folkehelsa at vi fortsetter å produsere trygg mat i Norge. Den oppgaven tar vi bønder seriøst, sier Bjørke som skal holde innlegg om trygg norsk mat på Bioforsk sin årlige fagkonferanse.
Ta kontakt med Nils T. Bjørke på telefon: 901 50 624
Hvorfor er Norge på trygghetstoppen:
* Vi har god dyrehelse og tradisjon for å bekjempe smittestoffer i stedet for brannslukking
* Struktur på husdyrpopulasjon og landbruk har begrenset smittespredning
* Liten import av levende dyr
* Kompetente bønder og bevisste næringsorganisasjoner
* Mattrygghet er et felles gode og næringen jobber sammen.