Klimaendringene øker vårt ansvar for å produsere egen mat

Av Ole Marius Aune Sandmo,
  • Tips en venn om denne siden

Direktør for CICERO Senter for klimaforskning, Kristin Halvorsen, mener klimaendringene vil gi Norge et enda større ansvar for å produsere mat til egen befolkning.

Direktør i CICERO, Kristin Halvorsen. Foto: Guro Bjørnstad

CICERO er landets fremste forskningsmiljø på klima, og er blant annet kunnskapsleverandør til FNs klimapanel. De menneskeskapte klimaendringene, og konsekvensene for verdens matproduksjon, var tema for innlegget som direktør Kristin Halvorsen holdt under Kornkonferansen i Oslo i dag.  

Den tidligere finansministeren viste blant annet til den siste rapporten fra FNs klimapanel. Her anslås det at høyere gjennomsnittstemperatur og tørke vil svekke verdens evne til å produsere mat i framtiden. Samtidig vil etterspørselen øke med 14 prosent for hvert tiår. 

- Klimaendringene kan endre alle delene ved matproduksjonen: Produktivitet, tilgang, kvalitet og pris. Vi må produsere 60 prosent mer mat for å dekke behovet i 2050, sa Halvorsen.

- Innenfor togradersmålet vil forholdene for å produsere mat faktisk kunne bli bedre i Norge, mens de vil bli verre mange andre steder i verden. Dette gir oss et større ansvar for å brødfø oss selv, og ikke spise av kaka til andre land.

Internasjonalt er det et mål om å stanse gjennomsnittstemperaturen fra å stige over to grader fra førindustriell tid. I og med at temperaturen allerede har økt med 0,85 understreket Halvorsen at dette er et krevende mål.

- Dersom vi klarer dette vil de negative konsekvensene for matproduksjonen fordele seg forskjellig, bikker vi fire grader vil det være negativt over hele fjøla, sa Halvorsen.

- Klima må bli en ramme for politikken

Arbeiderparti-leder, Jonas Gahr Støre. Foto: Guro Bjørnstad

Kampen mot klimaendringene var også sentralt i innlegget til Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre.

- Vi opplever verdenshistoriens største markedssvikt når det kommer til klimaendringene. Dette vil kreve historiens største fellesinnsats, utenom krig, for å klare å håndtere disse. Vi er den første generasjonen som ser konsekvensene, og kanskje er vi den siste som kan gjøre noe med det.  Klima er ikke lenger en enkeltsak for Arbeiderpartiet, men skal være en ramme rundt den politikken vi fører, sa Støre.

Støre dro fram slagordet fra 1946, og pratet om at det er behov for igjen å bygge landet.  Her skal landbruket spille en viktig rolle.

- Nå skal vi bygge nytt og bygge om for en befolkning som vokser. Flere bor i byer, vi får flere eldre og klimaendringene utfordrer oss. Da er det viktig og også kunne tenke på motkraft til markedskreftene. Verdiskaping og bosetting i distriktene må være selvstendige mål. Det blir ikke bedre i byene om alle flytter dit.

Han mener dagens regjering fører en politikk for storstilt sentralisering.

- Kortsiktige økonomiske hensyn kaster vrak på de andre verdiene som landbruket leverer.

Vil lytte

Støre viste til viktigheten av at det finnes velfungerende systemer for internasjonal handel og at et hvert land utnytter sine naturgitte forutsetninger for å produsere mat.

- Kornproduksjon er viktig for norsk selvforsyning og det må jobbes systematisk for å utnytte de knappe kornarealene vi har. Den sosialdemokratiske løsningen for global grønn bærekraft er å møte markedskreftene med politikk. Den politikken skal ikke utformes på et kontor, men i dialog med partene i samfunnet. Vi må bredere ut og lytte til mange flere.

Kornkonferansen 2015

  • En arena for å få fokus på viktigheten av norsk kornproduksjon
  • Arrangeres for tiende gang
  • 320 påmeldte
  • Foredragsholdere som Ap-leder Jonas Gahr Støre, Cicero-direktør Kristin Halvorsen, markedssjef i Yara Terje Knutsen og professor Odd Magne Harstad.

Støtter felling innenfor ulvesona

Rovviltnemndene i Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold går inn for å ta ut tre revirer innenfor ulvesona under vinterens lisensjakt. – Nemndene tar ansvar og følger opp Stortingets politikk, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i styret i Norges Bondelag.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortsatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere