Klarer ikke å regulere rovdyrbestanden

Stortinget har gjennom rovdyrforliket fastsatt hvor mange ynglinger de skal ha av de ulike rovdyrene. For at vi ikke skal få flere rovdyr enn det stortinget har bestemt, reguleres dette gjennom lisensjakt.

- Det er veldig vanskelig å ta ut nok rovdyr gjennom lisensjakt slik jaktregelverket er nå. Det pleier å ende opp med at Statens Naturoppsyn går inn med virkemidler helikopter og snøscooter for å ta ut disse dyrene. Dette er ikke ønskelig verken av Stortinget eller oss, sier næringspolitisk rådgiver i Norges Bondelag, Finn Erlend Ødegard.

- Derfor så foreslår vi forenklinger i regelverket, slik at vi får tatt ut flere rovdyr gjennom vanlig lisensjakt, sier Ødegard.

Flere årsaker til uoppfylte kvoter

Det er flere grunner til at jegerne ikke klarer å fylle de fastsatte kvotene i en del tilfeller.

• Rammebetingelsene for utøvelsen av lisens- og kvotefelling.
• Størrelsen på kvotene i forhold til faktisk bestand i de områdene det åpnes for jakt.
• Erfaring og kompetanse hos jegerne – ofte er dette nye jaktformer på nye viltarter i områder med liten tradisjon for slik jakt.
• Den stigmatisering som jegerne blir utsatt for fra miljøer som er uenig i hele rovdyrpolitikken og at store rovdyr felles.

Bondelaget støtter representantforslaget til Marit Arnstad, Heidi Greni, Janne Sjelmo Nordås og Geir Pollestad fra 12. februar. Der nevner de flere tiltak for å oppfylle kvotene.

• Utvidelse av perioden for lisensjakt på bjørn og jerv, samt tilpasning av jaktdagens lengde til nabolandene.
• Utvidelse av jaktperioden for kvotejakt på gaupe i Nord-Norge
• Ønske om å tilrettelegge for bedre og mer effektiv lisens- og kvotejakt gjennom:
  • Tillate «løs på drevet halsende hund» ved lisensjakt på jerv og bjørn.
    
    Erfaringer fra Sverige har vist at jakt med hund bidrar til en betydelig effektivisering av bjørnejakta. I Sverige var det satt en kvote på 306 bjørn og det ble felt 305 dyr. Majoriteten av bjørnene ble felt etter jakt med drivende hunder. Jakta med drivende hund kan gjennomføres på en god og forsvarlig måte også for bjørnen.
     
  • Bruk av fastmontert lys under åtejakt på jerv, og bruk av lommelykt/hodelykt ved sporjakt på jerv.
     
  • Tillate bildeovervåking av båser for fangst av gaupe og jerv.
    
    Bildeovervåkning gir en raskere rapportering ved at det sendes varsel straks fellen har gått igjen, i tillegg til bilde to ganger i døgnet. Ved funksjonsfeil må fangstmannen inspisere båsen dersom bildet ikke blir mottatt. Kontroll med tilsynet av fangstinnretningen blir enda sikrere.
     
  • Gi lettere adgang til bruk av snøskuter til uttransport av åte og bås/åtebu ved jervejakt.
    
    Bruk av snøscooter er nyttig for å kunne betjene jakt- og fangstlokaliteter som ligger langt vekk og værutsatt til, og ser det som ønskelig at kommunene skal ha en mulighet til å tillate slik transport.

Lisensfelling nnenfor ulvesonen

Organisasjonene ser et stort behov for at det blir tatt noen grep som kan bidra til å redusere belastningen for landbruksområder som ligger innenfor ulvesonen, uten å komme i konflikt med de vedtatte bestandsmålene for ulv. Det må i så fall legges til rette for lisensfelling i hele ulvens utbredelsesområde, også innenfor ulvesonen.

Familiegruppene av ulv som skal oppfylle det vedtatte bestandsmålet og eventuelt særlig verdifulle individer kan unndras lisensfelling.

Kontaktpersoner:
Finn Erlend Ødegård
Rådgiver
finn.erlend.odegard@bondelaget.no