Klare for klimadugnad

Av Elisabeth Sæther,
  • Tips en venn om denne siden

EU-kommisjonen la nylig fram forslag om klimamål for Norge som blant annet omfatter jordbrukssektoren. Bondelaget ønsker klimadugnaden velkommen og mener norsk landbruk bør ta en lederrolle i utviklingen av et mer klimasmart landbruk.

Lars Petter Bartnes

EU-kommisjonen forslag innbærer at Norge skal kutte 40 prosent av klimagassutslippene i sektorene som ikke omfattes av det europeiske kvotesystemet, herunder transport-, avfall- og landbrukssektoren. Utslippsmålet skal nås innen 2030. Leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, er positiv til økt klimasatsing i norsk landbruk.

- Verden etterspør mer mat, produsert med lavere klimabelastning. Norge har gode forutsetninger for å innta en lederrolle her, og på flere områder er vi allerede i front. Blant annet har målrettet avl i over 60 år og god dyrehelse gjort at norsk storfekjøtt bare har halvparten så stort klimaavtrykk som snittet på verdensbasis, sier Bartnes.

Tidligere i år offentliggjorde et klimautvalg bestående av parter fra staten, næringsliv og miljøorganisasjoner en rapport som viste at klimagassutslippene fra norsk landbruk kan reduseres med opp mot 20 prosent innen 2030, uten å redusere norsk matproduksjon. Klimautvalget påpekte imidlertid at det trengs et sterkere virkemiddelapparat for å komme i mål.

Bartnes viser til et godt klimasamarbeid med staten, og peker blant annet på oppstarten av prosjektet for å gi klimaråd til gårdsbruk som en viktig felles satsing. Gjennom årets jordbruksavtale ble det også oppnevnt et nytt utvalg som blant annet skal se nærmere på virkemidler for å utløse klimakutt og klimaregnskapet for norsk landbruk.

- Skal vi kunne innta en lederrolle innen klimasmart landbruk må vi være ambisiøse på egne vegne. Blant annet trengs det gode virkemidler for videre satsing på biogass, miljøvennlig gjødsling og utfasing av fossil energi i landbruket.

Han advarer imidlertid om å la arbeidet med et klimasmart landbruk resultere i økte skatter og avgifter for bonden.

- Økt kostnadsnivå for den norske bonden vil ikke gjøre matproduksjonen vår mer klimasmart. Tvert imot vil det gjøre han eller hun dårligere rustet til å foreta nødvendige klimainvesteringer og klimavalg i hverdagen. Det være seg å bygge større lager for husdyrgjødsel, mer klimasmart fôring av kua eller økt bruk av fossilfri energi i gårdsdrifta.

Bartnes peker på at økt kostnadsnivå for bonden i ytterste konsekvens kan medføre mer import av mat med større klimaavtrykk.

Kommisjonens forslag skal nå videre til behandling i Rådet og Europaparlamentet. En endelig klimaavtale mellom Norge og EU kan ifølge Klima- og miljødepartementet ikke ventes før i 2017/2018.

Les mer på Klima- og miljøverndepartementets nettsider.

 

Staten vant ulverettsaken

WWF fikk ikke medhold i at lisensjakta på ulv i vinter var ulovlig. – Vi er først og fremst lettet på vegne av folk som lever i områder med ulv og beitenæringen, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i Norges Bondelag. Bondelaget var partshjelp for Staten.

ulv, rovdyr

Advarer mot nedleggelse av rovviltnemnder

Et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg anbefaler at dagens rovviltnemnder legges ned og at fylkeskommunen får makta over investeringstilskudd i landbruket. Bondelaget advarer mot forslagene.

Dette skjer i Norges Bondelag

Torsdag
31
Mai

Hvordan og hvorfor innføre biodiesel i norsk landbruk?

Park Inn Hotell, Gardermoen
Mandag
04
Juni

AU-møte

Scandic Lillehammer Hotel
Tirsdag
05
Juni

Styremøte og Representantskapsmøte

Scandic Lillehammer Hotel

Våre samarbeidspartnere