Leder i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke, mener bøndene vil gå en usikker hverdag i møte dersom Høyre og FrP får legge premissene for norsk matpolitikk etter valget. Foto: Ragna Kronstad.

På oppdrag fra Norges Bondelag og Norsk Landbrukssamvirke har Agri Analyse intervjuet 500 av partienes topp-ti kandidater til stortingsvalget om en rekke landbrukspolitiske spørsmål. Mens partiprogrammene og debattene inneholder mange runde formuleringer for å favne om flest mulig velgere, gir denne undersøkelsen et ærlig svar på hva politikerne kommer til å jobbe for de neste fire årene.

- Av undersøkelsen kan vi lese at Høyre og Fremskrittspartiets politikk vil føre til en vesentlig svekking av rammebetingelsene for norsk matproduksjon.  Mange bønder går en usikker og uforutsigbar hverdag i møte dersom denne politikken blir gjennomført, sier leder i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke.

- Avgangen av gårdsbruk vil akselerere vesentlig. Mange vil nok finne det ulønnsomt å drive videre, noe som igjen vil true kulturlandskapet i store deler av landet, og gjøre det svært vanskelig å opprettholde matproduksjonen på dagens nivå, sier han.

Usikkert for landets nest største industrigren

Råvarene fra 45.000 norske bønder gir i dag grunnlag for nesten like mange arbeidsplasser i næringsmiddelindustrien over hele landet. Svekkes rammevilkårene for å drive landbruk svekkes grunnlaget dermed også grunnlaget for 90.000 arbeidsplasser.

- Undersøkelsen viser at det er stor usikkerhet til hva landets nest største industrigren kan forvente seg av en borgerlig regjering. Så langt er det bare Kristelig folkeparti som viser en offensiv og forpliktende vilje til å satse på matindustrien. Før valget forventer vi at særlig Høyre avklarer hvordan de ønsker å tilrettelegge for at matindustrien fortsetter å investere i lønnsomme arbeidsplasser, sier Eirik Nedrelid, leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i Norsk Landbrukssamvirke.

- Matindustrien er avhengig av forutsigbare rammebetingelser for å kunne investere i norske industriarbeidsplasser. Nå opplever vi at det skapes usikkerhet om tilgangen på råvarer fra landbruket og uklarhet om norsk importvern. Vi etterlyser visjoner for norsk landbruk og matindustri fra borgerlig side, sier han.

Partiene deler seg i to grupper

På bakgrunn av svarene fra kandidatene kan partiene plasseres i to hovedgrupper. Den ene gruppen, som består av dagens regjeringspartier og KrF, er i all hovedsak interessert i å utvikle landbruket videre med utgangspunkt i dagens landbrukspolitikk. Den andre gruppen, Høyre og FrP, vil arbeide for en totalforandring av det norske landbruk. Venstre befinner seg i en mellomposisjon, men tenderer til å være enige med Høyre og FrP i et flertall av sakene.

Les hele rapporten fra undersøkelsen her.

Basert på svarene fra flertallet av stortingskandidatene til Høyre, FrP og delvis Venstre er dette den ”egentlige blå landbrukspolitikken”:

  • Kun sju av ti kandidater i Høyre ønsker å beholde et norsk jordbruk av samme omfang som i dag. Et flertall av kandidatene i FrP er motstandere av dette (s. 9).
  • Det bør satses på mye større gårdsbruk i deler av Norge fremfor dagens mål om små og mellomstore bruk over hele landet (s. 12).
  • Et mindretall av kandidatene er enige i at bøndene bør sikres en inntektsutvikling og sosiale vilkår slik at de kan ta igjen etterslepet til andre grupper (s. 15).
  • Dagens forhandlinger mellom stat og næring om rammebetingelsene i jordbruket (jordbruksforhandlingene) er ikke hensiktsmessige (s. 18).
  • De statlige overføringene til landbruket må reduseres (s. 19).  
  • Den norske matproduksjonen bør dereguleres (s. 22).
  • Å trygge matforsyningen i en verden med befolkningsvekst og sårbarhet for klimaendringer er ikke et godt argument for å øke norsk matproduksjon (s. 25).
  • Det bør ikke være politikernes oppgave å sørge for rammebetingelser og importregler som opprettholder en sterk, norsk landbruksindustri (s. 26).
  • Norge bør i større grad prioritere import av matvarer fremfor å jobbe for adgang til fortsatt å bruke tollsatser på disse varene (s. 37).
  • Det er bedre at den enkelte bonde forhandler leveringsavtaler direkte med dagligvarekjedene enn at dette skjer gjennom samvirkebedriftene (s. 43).
  • Det bør ikke innføres en lov om forhandlinger og god handelsskikk i verdikjeden for mat (s. 45).