Klar tale fra Høyre og FrPs kandidater: Vil ikke satse på norsk mat

Av Ole Marius Aune Sandmo,
  • Tips en venn om denne siden

En ny undersøkelse fra Agri Analyse viser at norsk matproduksjon vil gå en usikker og uforutsigbar hverdag i møte dersom Norge får en blåblå regjering etter 9. september.

Leder i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke, mener bøndene vil gå en usikker hverdag i møte dersom Høyre og FrP får legge premissene for norsk matpolitikk etter valget. Foto: Ragna Kronstad.

På oppdrag fra Norges Bondelag og Norsk Landbrukssamvirke har Agri Analyse intervjuet 500 av partienes topp-ti kandidater til stortingsvalget om en rekke landbrukspolitiske spørsmål. Mens partiprogrammene og debattene inneholder mange runde formuleringer for å favne om flest mulig velgere, gir denne undersøkelsen et ærlig svar på hva politikerne kommer til å jobbe for de neste fire årene.

- Av undersøkelsen kan vi lese at Høyre og Fremskrittspartiets politikk vil føre til en vesentlig svekking av rammebetingelsene for norsk matproduksjon.  Mange bønder går en usikker og uforutsigbar hverdag i møte dersom denne politikken blir gjennomført, sier leder i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke.

- Avgangen av gårdsbruk vil akselerere vesentlig. Mange vil nok finne det ulønnsomt å drive videre, noe som igjen vil true kulturlandskapet i store deler av landet, og gjøre det svært vanskelig å opprettholde matproduksjonen på dagens nivå, sier han.

Usikkert for landets nest største industrigren

Råvarene fra 45.000 norske bønder gir i dag grunnlag for nesten like mange arbeidsplasser i næringsmiddelindustrien over hele landet. Svekkes rammevilkårene for å drive landbruk svekkes grunnlaget dermed også grunnlaget for 90.000 arbeidsplasser.

- Undersøkelsen viser at det er stor usikkerhet til hva landets nest største industrigren kan forvente seg av en borgerlig regjering. Så langt er det bare Kristelig folkeparti som viser en offensiv og forpliktende vilje til å satse på matindustrien. Før valget forventer vi at særlig Høyre avklarer hvordan de ønsker å tilrettelegge for at matindustrien fortsetter å investere i lønnsomme arbeidsplasser, sier Eirik Nedrelid, leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i Norsk Landbrukssamvirke.

- Matindustrien er avhengig av forutsigbare rammebetingelser for å kunne investere i norske industriarbeidsplasser. Nå opplever vi at det skapes usikkerhet om tilgangen på råvarer fra landbruket og uklarhet om norsk importvern. Vi etterlyser visjoner for norsk landbruk og matindustri fra borgerlig side, sier han.

Partiene deler seg i to grupper

På bakgrunn av svarene fra kandidatene kan partiene plasseres i to hovedgrupper. Den ene gruppen, som består av dagens regjeringspartier og KrF, er i all hovedsak interessert i å utvikle landbruket videre med utgangspunkt i dagens landbrukspolitikk. Den andre gruppen, Høyre og FrP, vil arbeide for en totalforandring av det norske landbruk. Venstre befinner seg i en mellomposisjon, men tenderer til å være enige med Høyre og FrP i et flertall av sakene.

Les hele rapporten fra undersøkelsen her.

Basert på svarene fra flertallet av stortingskandidatene til Høyre, FrP og delvis Venstre er dette den ”egentlige blå landbrukspolitikken”:

  • Kun sju av ti kandidater i Høyre ønsker å beholde et norsk jordbruk av samme omfang som i dag. Et flertall av kandidatene i FrP er motstandere av dette (s. 9).
  • Det bør satses på mye større gårdsbruk i deler av Norge fremfor dagens mål om små og mellomstore bruk over hele landet (s. 12).
  • Et mindretall av kandidatene er enige i at bøndene bør sikres en inntektsutvikling og sosiale vilkår slik at de kan ta igjen etterslepet til andre grupper (s. 15).
  • Dagens forhandlinger mellom stat og næring om rammebetingelsene i jordbruket (jordbruksforhandlingene) er ikke hensiktsmessige (s. 18).
  • De statlige overføringene til landbruket må reduseres (s. 19).  
  • Den norske matproduksjonen bør dereguleres (s. 22).
  • Å trygge matforsyningen i en verden med befolkningsvekst og sårbarhet for klimaendringer er ikke et godt argument for å øke norsk matproduksjon (s. 25).
  • Det bør ikke være politikernes oppgave å sørge for rammebetingelser og importregler som opprettholder en sterk, norsk landbruksindustri (s. 26).
  • Norge bør i større grad prioritere import av matvarer fremfor å jobbe for adgang til fortsatt å bruke tollsatser på disse varene (s. 37).
  • Det er bedre at den enkelte bonde forhandler leveringsavtaler direkte med dagligvarekjedene enn at dette skjer gjennom samvirkebedriftene (s. 43).
  • Det bør ikke innføres en lov om forhandlinger og god handelsskikk i verdikjeden for mat (s. 45).

 

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Askeladdvinner Fredrik Bye sammen med Knut Nordmo og Lars Petter Bartnes.

Gründerpris til landbruksfilmskaper

Årets vinner av Askeladdprisen er en gründer som lever av å vise fram landbruket. For Fredrik Bye ble filmen han laget av det lokale maskinlaget startskuddet for å få film- og bildeproduksjon som levebrød.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
20
Juni

Generalforsamling i BS

Landbrukets hus
Onsdag
20
Juni

Styremøte i Norges Bondelag

Landbrukets hus
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal

Våre samarbeidspartnere