Kan grøfting bli ulovlig?
Kan myndighetene med hjemmel i kulturminneloven gjøre det ulovlig å grøfte?
Det er lederen i 
Kornutvalget i Norges Bondelag, Svein Stubberud, som stiller spørsmålet i et innlegg i dagens utgave av Nationen.
Stubberud peker på at striden mellom Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet om grøfting kort og godt svekkker muligheten for å nå målet om økt norsk matproduksjon.
- Gjør grøftetilskudd effektivt, målretta og enkelt, og få virkemidlene på plass, skriver Svein Stubberud i innlegget som har denne ordlyden:
100 millioner kroner ble satt av til grøfting i jordbruksavtalen for 2012. Ett etterlengta tiltak når det er 840 000 daa fulldyrka jord i Norge som er dårlig drenert. I tildelingen fra jordbruksavtalen ble det lagt føringer for at tilskuddet skulle gå til fornying av grøfter. Hvorfor skal man ved fornying av grøfter kreve en vurdering av eventuelle forminner på disse arealene? Man kan få maks 1000 kr i grøftetilskudd pr daa. Det betyr at disse 100 millionene strekker til å grøfte 100 000 daa årlig. Da kan man forvente ca 2000 grøftesøknader som skal gjennom en ekstra offentlig behandling. Mye av dyrka marka i Norge ble grøfta for 30-50 år siden og årlig har det blitt grøfta rundt 50 000 daa, uten forminnevurderinger. Grøftetiltakene bidrar til økt produksjon og reduserer faren for erosjon og utvasking av næringsstoffer til vann og vassdrag. Videre tyder forskning på at godt drenert jord slipper ut mindre lystgass enn vannmetta jord. Dette er viktig samfunnsmessige bidrag som tilskuddet rettes mot. 100 millioner kroner utgjør nærmere halvparten av fjorårets budsjettøkning i jordbruksavtalen. At disse midlene ikke gjøres tilgjengelig for næringa er krevende å forstå i en periode hvor Regjeringen etterlyser tiltak for å redusere det offentlige byråkratiet. Gjør grøftetilskudd effektiv, målretta og enkelt og få virkemidlene på plass!
Bondelagets temaside jordbruksavtalen
