Kampen for bondens inntekt slutter aldri

– Den gang som nå handler det om inntekt, framtidstro og muligheten til å drive landbruk i hele landet, sier Gimming.

Hitra 50 år etter - kamp, gjennomslag og videre arbeid

I sitt innlegg trakk han linjer fra aksjonen i 1975 til dagens politiske arbeid for bedre inntektsmuligheter og vilkår for bonden.

– Jeg vil gi honnør til bøndene på Hitra, som med Sverre Hansen i spissen reiste seg for rettferdighet og verdsetting av jobben bonden gjør. Hitraaksjonen satte landbruk på dagsorden og bidro til et politisk skifte med store ringvirkninger, sier Gimming.

Han løfter fram opptrappingsvedtaket, som aksjonen bidro til, og som ga et reelt inntektsløft for landbruket og la grunnlag for flere viktige ordninger – blant annet ferie og fritid for bonden.

– At man fikk på plass avløserordningen og økte investeringer gjennom Landbrukets utviklingsfond var revolusjonerende for bonden den gangen. Det er fortsatt hovedsaker for oss i jordbruksforhandlingene i dag, understreket Gimming.

Balanse mellom kamp og forhandling

Selv om Norges Bondelag den gang ikke kunne støtte aksjonen formelt, på grunn av forpliktelser i Hovedavtalen, var det stor sympati for kravene fra Hitra. De samsvarte i stor grad med Bondelagets politikk.

– Vi må hele tiden vurdere hvordan vi best oppnår resultater for bonden. Noen ganger er det kamp som virker, andre ganger dialog og forhandlinger. Men målet er alltid det samme: Bedre vilkår og ei framtid for landbruk i hele landet, sier Gimming. Og legger til: – Jeg deler utålmodigheten mange bønder kjenner på. Men vi må bruke den klokt – til å skape politisk endring og resultater for bonden.

Viktige krav de siste årene

– Vi har fått på plass et mål om inntektsopptrapping, bedre velferdsordninger, styrket tollvern for poteter og grønnsaker, og løftet økonomien i melkeproduksjonen. Alt dette er resultater av målrettet arbeid, blant annet i jordbruksforhandlingene, sa Gimming.

Tar avstand fra svartmaling

Gimming understreker at Norges Bondelag er en organisasjon for hele landbruket – og tar et tydelig oppgjør med påstander om at Bondelaget ønsker færre og større bruk:

– Det er rett og slett feil. Vi er den viktigste garantisten for å ivareta små og mellomstore bruk, og for å sikre et rettferdig landbruk i hele landet. Det handler om fordeling, omdømme og framtidstro – også i 2025.

Han påpeker at utviklingen i norsk landbruk også handler om større samfunnsendringer.

– Jeg har aldri møtt en bonde som står opp om morgenen og tenker at de skal være mindre effektive. Vi er framtidsretta, bruker ny teknologi og ønsker å gjøre jobben bedre, sa Gimming i sitt innlegg.

Et løft for framtida

Med nytt tallgrunnlag og et samlet storting bak målet om å tette inntektsgapet, mener Gimming at norsk landbruk nå har et reelt handlingsrom – men også et ansvar.

– Vi må bruke det politiske rommet som finnes, og samtidig være tydelige på hva som trengs for å lykkes. Jeg tror på politikkens kraft. Og jeg tror på framtida for norsk landbruk, sa han.

Og med tydelig adresse til medlemmene og grasrota, avslutter Gimming:

– Det er fortsatt behov for kamp – og kamp med en strategi. Den største makta får vi gjennom medlemsdemokratiet vårt og gjennomslag i politikken.