Jordbruksorganisasjonene inviterer staten til klimasamarbeid

Av Elisabeth Sæther,
  • Tips en venn om denne siden

- Vi må erkjenne at klimajobben i landbruket er svært omfattende og at vi trenger nye virkemidler for at den skal gå fort nok, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag. I forbindelse med årets jordbruksoppgjør inviterte partene til et formalisert samarbeid med staten for å opprette en ny plattform for klimaarbeid i jordbruket.

Den 25. april gikk startskuddet for årets jordbruksforhandlinger, da Norges Bondelag og Norsk bonde- og småbrukarlag overleverte jordbrukets krav til staten. Partene mener at innsatsen for en mer klimasmart matproduksjon må styrkes.

- Det siste året har vi fått ny og viktig kunnskap om mulige klimatiltak i landbruket, blant annet gjennom det partssammensatte klimautvalget som overleverte sin rapport i februar i år. Rapporten viser at klimajobben som må gjøres i landbruket er omfattende, men at vi har gode muligheter til å lykkes uten å sparke bena under vår egen matproduksjon, sier Bartnes.

Målet med en felles plattform er å styrke kunnskapen om klimaeffekten til jordbruket og hvilke klimatiltak som monner. Bartnes understreker at et klimasamarbeid mellom stat og næring ikke skal føre til flere skrivebordøvelser om hvordan klimagassutslippene i jordbruket kan kuttes, men skal gi en plattform for innsamling av klimakunnskap og gjennomføring av tiltak på gårdsnivå.

- Potensialet for suksess er stort. Jeg er overbevist om at vi får raskere klimaresultater ved at næringa og staten drar dette lasset sammen, og jeg håper derfor at staten takker ja til vår invitasjon til å opprette en ny plattform for klimaarbeid i landbruket, sier Bartnes.

Han mener Norge har gode forutsetninger for å bli verdensledende innen klimasmart matproduksjon, og viser blant annet til suksesser innenfor avl og dyrehelse som allerede gjør at den norske kurasen, Norsk rødt fe, er en internasjonalt ettertraktet og klimaeffektiv produsent av melk og kjøtt.

Flere gode klimainitiativer er allerede i gang

Bartnes viser til at det allerede er mange gode initiativer på gang i næringen som bør videreføres i et klimasamarbeid med staten. Han peker blant annet på prosjektet «Klimarådgivning på gårdsnivå», et samarbeid mellom Norges Bondelag og Norsk Landbruksrådgivning for å få på plass et landsdekkende klimarådgivningstilbud for landbruket.

- I tillegg til å sikre midler til å få på plass klimarådgivning, foreslår vi å forsterke dreneringstilskuddet, stimulere til investering i miljøvennlig lagring og spredning av husdyrgjødsel, investeringsfond for klimatiltak i jordveien og tiltak for å styrke vannmiljø som også vil en positiv klimaeffekt.

Staten er ventet å komme med sitt tilbud til jordbruksorganisasjonene den 4. mai. .

FAKTA: Klimatiltak i jordbrukets krav

  • Starte arbeidet med å opprette et nytt samarbeidsorgan mellom staten og næringen som skal ha ansvar for jordbrukets klimarapportering og sikre gjennomføring av klimatiltak ute på gårdsbrukene i Norge.
  • Doblet tilskuddssats per dekar for drenering skal stimulere til bedre utnyttelse av matjorda, mindre behov for nydyrking og reduserte lystgassutslipp fra jord. Totalt 80 mill. kr. settes av til tilskuddet.
  • Økte bevilgninger til Klima- og miljøprogrammet – over 25 prosent av fondet settes av til prosjekt for å få på plass tilbud om klimarådgivning på gårdsbruk over hele landet. Andre prioriteringer bør blant annet være økt bruk av fornybart drivstoff i maskinparken og økt bruk av kompost og biokull for å styrke bindingen av atmosfærisk karbon.
  • I programmet Særskilte miljøtiltak i landbruket (SMIL) som har en totalpott på 173 mill. kr. skal håndtering av overflatevann prioriteres fordi det stimulerer til økte avlinger, mindre nydyrking av jord og mindre lystgassutslipp.
  • Fortsette arbeidet for økt produksjon og bruk av bioenergi gjennom videreføring av bioenergiprogrammet på 67 mill. kr. og biogassprogrammet som i fjor doblet tilskuddssatsen fra 30 til 60 kr/ per tonn levert gjødsel.
  • I fordelingen av midlene i Skogfondet på 214 mill. kr. skal blant annet tiltak for å øke skogens kapasitet som karbonlager prioriteres.
  • Gi økt investeringstilskudd for de som investerer i 12 måneders lagringskapasitet for husdyrgjødsel. Dette vil stimulere til mulighet for optimalt spredetidspunkt og dermed reduserte lystgassutslipp.
  • Beitetilskudd økes med 45 mill. kr. som blant annet vil stimulere til økt karbonbinding i jorda.
  • Regjeringens varslede investeringsfond for jordbruket må prioriteres i Statsbudsjettet for 2017 og innrettes slik at det gir skattefordel for investeringer med positiv klimaeffekt. 
Lars Petter Bartnes

Jordbruket ber regjeringen om krisepakke

Tørken over store deler av Norge får store konsekvenser for norsk matproduksjon. Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag ber regjeringen om en foreløpig krisepakke for å berge mest mulig av norsk matforsyning.

Halmballer blir verdifullt fôr i år.

Formidling av halm og grovfôr

Felleskjøpet og TINE etablerer nå et felles fagteam for å håndtere henvendelsene i de ulike tjenestene for formidling av grovfôr. Her er en oversikt over hvem som formidler kjøp og salg av grovfôr og halm.

Illustrasjonsbilde gård

Generasjonsskifte på gården

Om sommeren, når yngre generasjoner er hjemme på ferie, blir ofte generasjonsskiftet på gården et diskusjonstema. Vi har samlet nyttig informasjon om odel og overtakelse.

Halmberging. Foto: Åsmund Langeland

Åtte tips om halmpressing

Treskinga er så vidt i gang, og kornbønder oppfordres til å ikke kutte halmen, slik at den kan brukes til fôr. Her er tips som får halmen fra jordet til fôrbrettet.

Landbrukspodden

Har du sjekka ut Landbrukspodden?

Har du lyst på litt landbrukspåfyll mens du ligger på stranda eller sitter på traktoren i sommer? Landbrukspodden er en podcast for deg som er interessert i landbruk, politikk og samfunn, produsert av Norsk Landbrukssamvirke og Norges Bondelag.

Illustrasjonsbilde landskap

Trenger du noen å snakke med?

Tørken og fôrkrisa gir hodebry og bekymringer for mange bønder. Norsk Landbruksrådgivning har rådgivere du kan ta kontakt med dersom bekymringene blir store og du trenger noen å snakke med.

Bartnes og Furuberg

Samordner arbeidet med tørke og fôrkrise

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har i dag blitt enige om å lage en felles kriseorganisering av arbeidet med tørke og fôrmangel, for å få en enda bedre kontakt med medlemmer og myndigheter.

Rundballing på Mustadseter

Viktig informasjon ved import av fôr

Fredag 13. juli åpnes det for tollfri import av høy og halm. Men import av fôr er ikke risikofritt, og og Mattilsynet er bekymra for smitte som kan følge med innførsel av grovfôr.

oppmøte kalnes

Møttes for å diskutere fôrsituasjonen

Flere hundre bønder var til stede på de første informasjonsmøtene Bondelaget og samvirkeorganisasjonene arrangererte i går. Det er planlagt flere møter utover uka.

Tørr åker

Beholder korntilskudd

Nå er høyeste prioritet for bønder i tørkeutsatte områder å sikre nok fôr til dyra. Da kan det komme godt med at LMD klargjør at korn som ikke treskes, men slås til grønnfôr vil beholde arealtilskudd som for korn.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere