Jordbruksoppgjøret: Regjeringen må gå fra ord til handling

Av Per Ole Ranberg,
  • Tips en venn om denne siden

– Våre krav viser hva som skal til for å nå regjeringens målsetting om å øke matproduksjonen på norske ressurser.

Småbrukarlagets Merete Furuberget og Bondelagets Nils T. Bjørke overleverte kravet til ekspedisjonssjef Leif Forsell, foto: Marthe Haugdal.Det sier sier Nils T. Bjørke, leder i Norges Bondelag, i forbindelse med at faglaga i dag leverte sitt krav i forbindelse med årets jordbruksforhandlinger.

Det viktigste virkemiddelet er inntekt

- Det viktigste virkemidlet for å sikre norsk matproduksjon over hele landet, er inntekt. Skal vi kunne øke matproduksjonen i Norge, trenger vi et taktskifte i landbrukspolitikken, understreket Bjørke da han overleverte kravet til staten.

Tette gapet

Den nylig vedtatte landbruks- og matmeldinga slår fast at norsk matproduksjon skal øke i takt med befolkningsveksten i Norge. I tillegg skal inntektsforskjellene mellom landbruket og øvrige grupper reduseres. De viktigste virkemidlene i kravet fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag for å bidra til at dette kan bli virkelighet er:

  • Økte inntektsmuligheter for bonden på om lag 33.000 kroner per årsverk mer enn for andre grupper i samfunnet, for å kunne tette noe av inntektsgapet
  • Prioritering av distriktsjordbruket, storfekjøtt- og kornproduksjon

Faretruende utvikling

De fleste bønder i Norge har en gjennomsnittlig jordbruksinntekt på under 300.000 kroner per årsverk. Gjennomsnittlig inntektsnivå for andre grupper i samfunnet er 469.000 kroner.

- Vi ser en faretruende utvikling i norsk landbruk. Arealet som er i jordbruksproduksjon blir redusert og avlingene går ned. Næringa sliter med rekruttering av ungdom. Et godt jordbruksoppgjør i år er avgjørende for å snu denne utviklingen, slår Nils T. Bjørke fast. – I tillegg kommer krevende klimautfordringer som var veldig synlige i fjorårets vekstsesong. Avlingene ble mange steder svært lave.

Ni av ti støtter landbruket

- Når ni av ti nordmenn ønsker et landbruk av minst samme omfang som i dag, er det et kraftig signal til regjeringen. Bonden er klar til å produsere mer mat til den norske forbrukeren. Det står på regjeringen å omgjøre ord til handling i årets jordbruksoppgjør, avslutter Bjørke.

For ytterligere kommentarer, kontakt:
Nils T. Bjørke, leder av jordbrukets forhandlingsutvalg og Norges Bondelag, telefon 90 15 06 24
Berit Hundåla, nestleder i Norges Bondelag, telefon 48 12 37 89
Brita Skallerud, 2. nestleder i Norges Bondelag, telefon 92 45 77 80

Korte fakta om jordbrukets krav:


• Stortinget har nylig vedtatt en ny landbruks- og matmelding (Melding St.9 (2011-12) som slår fast at matproduksjonen i Norge skal øke med en prosent hvert år for å holde tritt med befolkningsveksten.
• Totalrammen omfatter målrettede tilskudd til ulike produksjoner og mulighet til å ta ut priser på produserte varer (målpriser). Totalt er kravet på 2,2 mrd. kroner.
• Forslagene til økte målpriser på korn, svinekjøtt, lam, egg, grønt og melkeprodukter betyr at prisene på norske matvarer vil kunne øke med om lag 0,5 prosent.


Dette er jordbruksforhandlingene:


I de årlige jordbruksforhandlingene mellom staten og landbrukets to organisasjoner blir det forhandlet om økte inntektsmuligheter. Det forhandles om:
- priser på hovedproduktene bøndene leverer
- betaling av fellesgoder gjennom tilskudd fra staten.

Hva maten skal koste i butikken, blir ikke bestemt i jordbruksforhandlingene, men påvirkes selvsagt av resultatet av prisøkningene i avtalen.

Faglagene i landbruket, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, leverer et felles krav til staten, ved Landbruks- og matdepartementet.
Staten kommer med et tilbud ca 7. mai.
De påfølgende forhandlingene skal være ferdig 16. mai.

Dette betyr forhandlingene for deg som forbruker

• Forbrukerne blir sikret at norske bønder produserer mer mat. Stortinget har bedt om en prosent økning i matproduksjonen fordi det er stadig viktigere å sikre mat til egen befolkning. I Norge blir vi en million flere mennesker om knapt 20 år.
• Mat vil bli produsert over hele landet. Det gir gode matopplevelser, mangfold og levende bygder. I dag produserer vi under 50 prosent av maten vi spiser.
• De nærmere 100 000 arbeidsplassene som matproduksjon skaper i landbruk og næringsmiddelindustri vil ivaretas.
• Matvareprisene vil øke med om lag 0,5 prosent. De økte målprisene vi ber om at bonden skal få, vil for forbrukerne bety at et brød som i dag koster 25 kroner vil kunne koste 13 øre mer.
• Det vil være mer lønnsomt å produsere mat, noe som er avgjørende for om norske bønder kan øke matproduksjonen. Gjennomsnittlig jordbruksinntekt for bonden er på under 300 000 kroner per årsverk, mens gjennomsnittlig inntektsnivå for andre grupper er 469 000 kroner.
 


 

Støtter felling innenfor ulvesona

Rovviltnemndene i Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold går inn for å ta ut tre revirer innenfor ulvesona under vinterens lisensjakt. – Nemndene tar ansvar og følger opp Stortingets politikk, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i styret i Norges Bondelag.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortsatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere