Merete Furuberg, leder i Bonde- og småbrukarlaget, Nils T. Bjørke, leder i Norges Bondelag og Statens forhandlingsledar, departementsråd Leif Forsell.

– Regjeringa har i hele vinter vist til jordbruksoppgjøret når vi har bedt om en konkretisering av landbruksmeldinga. Det har skapt store forventninger om et taktskifte, sier Nils T. Bjørke, leder i jordbrukets forhandlingsutvalg og i Norges Bondelag til Statens tilbud i årets jordbruksforhandlinger.

Setter på bremsene

- Dette tilbudet betyr ikke et taktskifte – det er mer å betegne som å sette på bremsen. Det er enighet om at det viktigste virkemidlet for å sikre norsk matproduksjon over hele landet er inntekt. Dette vil ikke bidra til å tette inntektsgapet mellom bonden og andre grupper i samfunnet i dette tilbudet, understreker Bjørke.

Uvisst om det blir forhandlinger

Tilbudet er et krevende utgangspunkt. Bjørke vil derfor ikke nå ta stilling til om det blir forhandlinger eller ikke.


- Staten tilbyr en mulig inntektsøkning på 13.000 kroner per årsverk – det er mindre enn den forventede inntektsveksten til andre grupper på over 17.000 kroner. Lederen av Næringskomiteen har vært klar på at en kronemessig lik inntektsutvikling er å oppfatte som en inntektsgaranti. Dette tilbudet vil øke avstanden mellom landbruket og andre grupper.

- Vi har levert et krav som viser hva som skal til for å kunne øke matproduksjonen i Norge. Så opplever vi at regjeringa ikke tar sin egen melding på alvor. Det er oppsiktsvekkende når det bare er én måned siden Stortinget behandlet meldinga, avslutter Nils T. Bjørke.
 

 

Statens tilbud

Pressemeldingen fra Landbruks- og matdepartementet

Pressekonferansen blir sendt direkte på Nett-TV

For ytterligere kommentarer:
Nils T. Bjørke, leder av jordbrukets forhandlingsutvalg og Norges Bondelag, telefon 90 15 06 24
Berit Hundåla, 1. nestleder i Norges Bondelag, telefon 48 12 37 89
Brita Skallerud, 2. nestleder i Norges Bondelag, telefon 92 45 77 80

Korte fakta om statens tilbud og jordbrukets krav:

 

  • Statens tilbud er på 900 millioner kroner hvorav 230 millioner kroner går over budsjett og 330 millioner kroner tas ut på målpris. 275 millioner kroner av de 900 er midler til Landbrukets Utviklingsfond.
  • Totalrammen for jordbrukets krav omfatter målrettede tilskudd til ulike produksjoner og mulighet til å ta ut priser på produserte varer (målpriser). Totalt er kravet på 2,2 mrd. kroner.
  • Jordbrukets krav betyr økte inntektsmuligheter for bonden på om lag 33.000 kroner per årsverk mer enn for andre grupper i samfunnet.


Dette er jordbruksforhandlingene


I de årlige jordbruksforhandlingene mellom staten og landbrukets to organisasjoner blir det forhandlet om økte inntektsmuligheter. Det forhandles om:
- priser på hovedproduktene bøndene leverer
- betaling av fellesgoder gjennom tilskudd fra staten.

Hva maten skal koste i butikken, blir ikke bestemt i jordbruksforhandlingene, men påvirkes selvsagt av resultatet av prisøkningene i avtalen.

Faglagene i landbruket, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, leverer et felles krav til staten, ved Landbruks- og matdepartementet.
Staten kom med sitt tilbud på overtid 9. mai.
De påfølgende forhandlingene skal være ferdig 16. mai.