Jordbruksoppgjøret: Dette har vi oppnådd på markedsregulering

Publisert 16.05.2018
  • Tips en venn om denne siden

sauer

Gjennom jordbruksforhandlingene har jordbruket fått gjennomslag for flere virkemidler som vil bidra til å bedre markeds- og produksjonsbalansen for svin og sau.

Markedsregulering er en av de viktige ordningene som sikrer at vi kan ha landbruk i hele Norge, og som gir bønder forutsigbarhet og muligheten til å drive langsiktig matproduksjon. Et marked i balanse gir også mulighet for bonden til å hente ut mer inntekter i markedet.

Gjennom jordbruksforhandlingene har jordbruket fått regjeringa med på å innføre virkemidler som forsterker muligheten til å balansere markedet for sau og svin. Det er svært viktig for næringa på både kort og langt sikt, og sterkt medvirkende til at vi kunne inngå jordbruksavtale med staten i år.

Virkemiddel for balanse i svinemarkedet

God markedsbalanse er avgjørende for økonomien i svineproduksjonen og det må legges til rette for at de prisene som er avtalt i jordbruksforhandlingene kan tas ut.

Omfanget av engangspurker har økt over tid. Dette er purker som blir slakta etter at de har født ett kull med grisunger. Omfanget av engangspurker har økt over tid, og denne produksjonsformen fører til at tilførselen av smågris øker.

Partene er derfor enige om å utrede innstramminger for å håndtere veksten i engangspurkeproduksjonen. Siden dette vil berøre selvstendig næringsutøvende, så skal det etableres nødvendige overgangsordninger.

Landbruksdirektoratet får utredningsoppgaven som skal være klar innen 1. september dette året, og aktuelle forskriftsendringer kan trå i kraft fra 1.januar 2019.

Virkemiddel for balanse i sauenæringa

Etter å ha hatt for lite sau- og lammekjøtt i markedet, er det nå overproduksjon av sau og lam.  Bondelaget gikk inn i forhandlingene med konkrete løsninger for å bedre markedsreguleringen, og har fått virkemidler til det gjennom forhandlingene.

Samla vil disse grepene kunne forsterke markedsbalanseringen og det er viktig for langsiktighet og økonomisk utvikling for sauebøndene.

Næringa har fått slått fast muligheten for å samordne seg for å regulere tilførselen av kjøtt til markedet, kjent som sauedugnad og svinedugnad.

Stopper investeringstilskudd

For 2019 vil det ikke gis investeringstilskudd til sauenæringa. Regjeringa har i flere år prioritert investeringsvirkemidler til nye og eksisterende sauefjøs, noe som har bidratt til å øke produksjonen av sau og lam i Norge. Både landbruket og Innovasjon Norge har i flere omganger advart mot dette, på grunn av situasjonen med overproduksjon, uten at regjeringa har tatt hensyn til det.

 

 

Relaterte lenker

Staten vant ulverettsaken

WWF fikk ikke medhold i at lisensjakta på ulv i vinter var ulovlig. – Vi er først og fremst lettet på vegne av folk som lever i områder med ulv og beitenæringen, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i Norges Bondelag. Bondelaget var partshjelp for Staten.

ulv, rovdyr

Advarer mot nedleggelse av rovviltnemnder

Et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg anbefaler at dagens rovviltnemnder legges ned og at fylkeskommunen får makta over investeringstilskudd i landbruket. Bondelaget advarer mot forslagene.

Dette skjer i Norges Bondelag

Torsdag
31
Mai

Hvordan og hvorfor innføre biodiesel i norsk landbruk?

Park Inn Hotell, Gardermoen
Mandag
04
Juni

AU-møte

Scandic Lillehammer Hotel
Tirsdag
05
Juni

Styremøte og Representantskapsmøte

Scandic Lillehammer Hotel

Våre samarbeidspartnere