1. Nasjonalt tilskudd for små og mellomstore melkebruk

Jordbruket foreslo i vårt krav til årets jordbruksforhandlinger et helt nytt tilskudd for melkebruk med mellom 15 og 30 kyr. Dette tilskuddet har vi fått gjennomslag for i forhandlingene, med noen endringer. 

Det er satt av 146 millioner kroner til tilskuddet i jordbrukstavtalen. Har du flere enn 6 kyr får du 1400 kroner per dyr for de første 23 dyra, og deretter reduseres satsene med 1150 kroner per dyr til og med 50 kyr. 

2. Bunnfradraget urørt

Bunnfradraget er i dag på 6000 kroner, og det ble i statens tilbud foreslått økt til 8000 kroner. Denne endringa ble stoppa gjennom forhandlingene.

3. Styrking av bratt areal

Partene er enige om å styrke tilskuddene til bratt areal. Det blir satt av 30,1 millioner kroner over Regionalt miljøprogram til fordeling til bratt areal i alle fylker utenom Østfold, Akershus, Vestfold og Finnmark.

4. Nasjonalt setertilskudd

Partene er enige om å styrke satsinga på seterdrift over Regionale miljøprogram (RMP)

Det skal være et tilskudd på minimum 50 000 kr pr seter. Ordninga skal gjelde for produksjon av ku- eller geitemelk for egen foredling eller levert til meieri. Produksjonsperioden må være minst seks uker per sesong, og knytta til et historisk eller veletablert seteranlegg. Enkeltseter og fellesseter sidestilles ved tilskudds­utm­åling. Fylkene står fritt til å vurdere økte satser for seterdrift tilrettelagt for turisme i form av bevertning, formidling, overnattings- eller kulturtilbud.

Avsetninga til RMP økes med 8,3 mill. kroner til formålet i 2019.

5. Markeds- og produksjonsregulering viktig for landbruk i hele landet

Gjennom forhandlingene har jordbruket fått med regjeringa på å innføre virkemiddel for å balansere markedet for svin og sau. Dette er viktig for å opprettholde drift på sauebruk av ulik størrelse, noe som igjen er viktig for å bruke jord- og beiteressurser i distrikts-Norge til matproduksjon. Markedsregulering er en av de viktige ordningene som sikrer at vi kan ha landbruk i hele Norge, og som gir bønder forutsigbarhet og muligheten til å drive langsiktig matproduksjon. Virkemidlene jordbruket har fått innført for regulering av svineproduksjon, bidrar til dette.

Gode markedsregulerende tiltak gir også bedre muligheter for bonden til å hente ut inntekter i markedet.