Jordbruksoppgjøret 2018: Landbruket leverer løsninger
- Jordbrukets krav møter dagens utfordringer i landbruket med gode og framtidsretta løsninger, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.
- Kostnadsdekning utgjør 1415 millioner kroner.
- Økte målpriser utgjør 198 millioner kroner og budsjettoverføringer 1462 millioner kroner.
- Jordbruksfradraget og frie midler utgjør 170 millioner.
- Kravet vil gi ei inntektsøkning på 25300 kroner per årsverk
Jordbruket overleverer i dag sitt krav til årets jordbruksoppgjør til staten. Kravet legger vekt på gode og langsiktige løsninger som styrker mangfoldet i norsk landbruk, og foreslår virkemidler som kan løse dagens utfordringer i næringa.
- Det skal lønne seg å drive matproduksjon med utgangspunkt i jorda, uansett hvor jorda ligger og hvor store jordstykkene er. Det er utgangspunktet for jordbrukets krav. Vi prioriterer tilskuddsordninger som reduserer kostnader, som sikrer bruk av jordressursene, og som investerer i mangfoldet, sier Lars Petter Bartnes.
- De små og mellomstore brukene er ryggraden i norsk landbruk, de står for en stor andel av matproduksjonen, bruker jorda over hele landet og skaper ringvirkninger ut over gårdsbruket. Dette mangfoldet må vi ivareta i framtidas landbruk, understreker Bartnes.
Dekker kostnader og sikrer inntektsutvikling
Jordbrukets krav har en ramme på 1830 millioner kroner, hvorav hele 1415 millioner kroner dekker opp beregna kostnadsvekst.
- Bakgrunnstallene for årets jordbruksoppgjør viser inntektsnedgang og kostnadsvekst i næringa. I kravet vårt dekker vi kostnadene og bidrar til inntektsutvikling, og løfter de mindre brukene spesielt. Når vi løfter inntektene for jordbruket, gjør vi det gjennom tiltak som skal bidra til å bruke jorda, til bedre velferdsordninger og til investeringer tilpassa naturressursene, sier Bartnes.
Kravet tar hensyn til at det er overproduksjon i flere produksjoner, og landbruket krever å få ta i bruk flere virkemidler for å balansere markedet.
- Næringa har selv ansvar for at markedet er i balanse, men det må være en sammenheng mellom ansvar for overproduksjon og muligheten for å regulere markedet. Vi foreslår løsninger som vi forventer at regjeringa vil bli med på, avslutter Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.
Dette er grep vi foreslår i jordbrukets krav:
- Etablere et driftsvansketilskudd for å opprettholde produksjon på marginale arealer.
- Innføre et nytt målretta tilskudd innretta mot melkebruk med 15 til 30 kyr, som utgjør halvparten av de norske melkebrukene.
- Styrke husdyrtilskuddene for melk og ammeku for Sør- og Vestlandet og Nord-Norge, for å styrke husdyrholdet i grasområdene.
- Styrke investeringsvirkemidlene for å fornye driftsapparatet, særlig på små og mellomstore bruk.
- Innføre et øvre tak på husdyrtilskudd og arealtilskudd
- Stimulere til økt produksjon av korn, potet, grønnsaker, frukt og bær og økologiske produkter for å dekke behovet i markedet.
- Øke tilskuddet til avløsing og sykepengeordning
