Jordbruksoppgjøret 2017: Ny landbrukspolitikk gir nye muligheter

Av Inger Johanne Sæterbakk,
  • Tips en venn om denne siden

Kravoverlevering
Stor interesse for årets kravoverlevering.

- Med stortingsflertallet i ryggen ser jeg nye muligheter for å sikre mangfoldet i norsk landbruk i årets jordbruksoppgjør, sier Lars Petter Bartnes.

Fakta om økonomisk ramme:
- Ramma for kravet er 1450 millioner kroner.
- Budsjettoverføringer utgjørt 1150 millioner kroner.
- Økte målpriser utgjør 150 millioner kroner.
- Det utgjør ei inntektsøkning på 31.700 kroner per årsverk.

Som leder i Norges Bondelag og jordbrukets forhandlingsleder, overleverte han i dag næringas samla krav til årets jordbruksoppgjør til staten. Kravet ble overlevert kun få timer etter at Stortinget vedtok ei ny jordbruksmelding som setter retninga for en ny landbrukspolitikk. Jordbrukets krav gir et betydelig løft til mangfoldet av bruk over hele landet.

- Regjeringa har i flere år forsøkt å dreie landbrukspolitikken i retning av færre og større bruk. Det skal lønne seg å bruke alle norske jordbruksarealer til matproduksjon. Det målet når vi først ved å løfte særlig de små og mellomstore bruka i årets jordbruksoppgjør, sier Lars Petter Bartnes.

Ambisiøst og nødvendig løft

- De viktigste ressursene i norsk landbruk er matjorda og menneskene som driver den, og nå må vi gi dem økonomiske muskler til å satse videre. Vi leverer et krav som er ambisiøst på dette området, sier Bartnes.

Årets krav har ei økonomisk ramme på 1450 millioner, der 1150 millioner skal finansieres av budsjettmidler.

- Skal vi føre landbruket framover, må det være det attraktivt for nye generasjoner bønder å satse på næringa. Jorda er grunnlaget i all matproduksjon, og vi ser allerede ei utvikling der betydelige arealer går ut av drift i store områder som på Vestlandet og i Nord-Norge. Denne utviklinga må snus, sier Lars Petter Bartnes.

Krav i tråd med ny vedtatt politikk

Grunnlagstallene for årets jordbruksoppgjør viser blant annet at de minste melkebruka har over 100.000 kr lavere inntekt per årsverk enn de største. Inntektsgapet mellom bønder og andre yrkesgrupper er også stort, og må reduseres.

- Stortinget inntektsmål for landbruket er å redusere inntektsgapet til andre grupper. Den jobben må starte i årets jordbruksoppgjør, sier han.

Stortinget vedtok tirsdag kveld den nye jordbruksmeldinga, ei melding som sier klart nei til det meste av regjeringas foreslåtte landbrukspolitikk. Det nye hovedmålet med norsk landbrukspolitikk er å øke norsk matproduksjon med utgangspunkt i norske ressurser.

- Vi har levert et krav som er helt i tråd med de nye målene for norsk landbruk, og jeg forutsetter at regjeringa følger opp Stortingets vilje i årets jordbruksforhandlinger, avslutter leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

Dette er grepene vi foreslår i jordbrukets krav:

  • Redusere inntektsgapet til andre grupper for alle bønder
  • Løfte små og mellomstore bruk
  • Kompensere for driftsulemper knytta til struktur og geografi med aktiv bruk av budsjettmidler
  • Styrke kornøkonomien og satse på kjøttproduksjonen i distriktene for å øke sjølforsyninga

Fakta om den økonomiske ramma:

Ramma for kravet er 1450 millioner kroner. Økte målpriser utgjør 150 millioner kroner og budsjettoverføringer 1150 millioner kroner. Det utgjør ei inntektsøkning på 31.700 kroner per årsverk.

Diskuterer ulv i ulvesonen

Hvordan er mulighetene til å drive næring og aktivitet i utmarka i ulvesonen? Det er hovedtema for ulveseminaret på Elverum denne uka.

Landbrukspodden om mercosur

Landbrukspodden om ny handelsavtale, regnskog og soya

Mens verden fortviler over at regnskogen i Amazonas brenner har regjeringa har nylig blitt enige med Brasil og de andre landene i handelsblokken MERCOSUR om en frihandelsavtale. I ukas pod lurer vi hva den nye frihandelsavtalen innebærer for norske bønder.

Nedskalering av melkeproduksjonen

- Vårt fokus er å finne den løsningen som smerter minst for den aktive bonden, og at det fortsatt skal være melkeproduksjon i hele landet, sier Bartnes.

Dokumentar Uår på NRK: Når tørken rammer bonden

I dokumentarfilmen Uår følger vi melkebonden Einar Kiserud fra Spydeberg i Østfold som drar til Malawi i Øst-Afrika etter å ha opplevd den verste tørkesommeren i Norge i nyere tid. Turen ble en vekker på flere måter.

Valgresultatet: - Tydelige signaler

Leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, mener valgresultatet er et tydelig signal om at distrikts- og klimapolitikk blir stadig viktigere for folk. Her skal landbruket spille en viktig rolle.

Landbrukspodden med Marit Haugen

Landbrukspodden: Tine om krevende tider for norsk melk

Denne høsten skal faglaga og staten legge en plan for hvordan vi skal håndtere utfasinga av Jarlsberg-eksporten. Klarer vi å lande på beina? Dette er tema når Marit Haugen, nyvalgt styreleder i TINE, er gjest i ukas episode.

Veterinærvakten i distriktene videreføres

I dag kom nyheten om at kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland snur om endringer i veterinærvaktordningen etter press fra blant andre Bondelaget. Dermed fortsetter dagens ordning som før.

Landbrukspodden om klimamerking

Landbrukspodden: Gir klimamerking oss mer bærekraftig mat?

Flere store selskaper i matbransjen har lansert egne klimamerker. Fører dette til en mer bærekraftig matproduksjon? Det er tema når Vilde Haarsaker, klimaekspert i AgriAnalyse, og Ola Hedstein i Norsk Landbrukssamvirke er gjester i ukas episode

Nordiske bønder diskuterer klima, handel og antibiotika

Klima, handel og antibiotika var tema som var oppe til diskusjon då bondeleiarar frå dei nordiske landa nyleg møttest til sitt årlege møte i Reykjavik. Forventingane på klima er store i alle land, men berre Noreg har konkrete krav om kutt.

Dette skjer i Norges Bondelag

Fredag
31
januar

Bonden og nasjonal kriseberedskap

Landbrukets Hus, Hollendergata 5, Oslo
Tirsdag
04
februar

AU-møte

Landbrukets hus
Onsdag
05
februar

Styremøte

Landbrukets hus

Våre samarbeidspartnere