Jordbruksoppgjøret 2016: Et verdivalg for norsk landbruk

Publisert 25.04.2016
  • Tips en venn om denne siden

Folk etterspør trygg mat produsert over hele landet framfor billig mat. For å ivareta dette krever jordbruket et nødvendig løft av mangfoldet i næringa.

Her har departementsråd Leif Forsell tatt i mot kravet fra jordbruket under ledelse av Lars Petter Bartnes.

- Vi ser et økende engasjement om hvordan maten vår blir til, hvilken kvalitet den har og hvilke tradisjoner produktene forteller om. Nordmenn har i dag klare forventninger til oss som næring, og er opptatt av verdiskapingen og sysselsettingen landbruket bidrar til. Verdier som kulturlandskap og levende bygder er også noe folk holder høyt. Dette vil vi levere på, sier leder i Norges Bondelag og jordbrukets forhandlingsleder, Lars Petter Bartnes. 

Jordbrukets krav på 860 millioner kroner med en inntektsvirkning på 20.800 kroner per årsverk, legger særlig opp til å løfte de små og mellomstore gårdsbrukene. De ikke har fått det samme økonomiske løftet som de største produsentene de siste årene. Det er i dag store inntektsforskjeller mellom større og mindre produsenter, og flere steder i landet går jord ut av drift. 

- Vi står overfor et verdivalg. Lar vi den ensrettingen som vi har sett de siste årene fortsette, ender vi opp med et landbruk som verken er tilpasset det landet vi bor i eller de forventningene folk har til næringa vår.  I store deler av landet er landskap og klima slik at vi er avhengige av mindre gårdsbruk for å kunne omdanne jord- og beiteressurser til mat og verdiskaping, sier Lars Petter Bartnes.

Moderat krav med tydelig retning

Kravet har også tatt høyde for den økonomiske situasjon Norge er i, samt det moderate lønnsoppgjøret i privat sektor.
- Vi legger en tydelig retning for det norske landbruket. Kravet er også et svar på noen av de utfordringene som samfunnet nå må håndtere. Ved å satse på verdikjeden for mat vil regjeringen kunne skape flere arbeidsplasser og grønn verdiskaping i hele Norge i årene som kommer, sier Bartnes.

 -Vi lanserer også ei offensiv klimasatsing som vil gi bonden økonomisk handlekraft og kunnskapen til å ta flere klimasmarte valg på egen gård.  Dette forventer vi at regjeringen følger opp.


Klar bestilling

Stortinget har satt som mål å øke produksjonen av norsk mat med intensjon om å øke selvforsyningen. Under behandlingen av fjorårets jordbruksoppgjør slo næringskomiteen fast at produksjonsøkningen skal skje med grunnlag i norske jord- og beiteressurser.
-Bestillingen fra Stortinget er veldig tydelig.  Den norske jorda skal brukes, uavhengig av størrelse og hvor den ligger. Nå må Høyre og Fremskrittspartiet ta dette på alvor og levere, avslutter leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

Dette er grepene vi foreslår i jordbrukets krav:

  • Gir små og mellomstore gårdsbruk et økonomisk løft.
  • Legger til rette for å øke produksjonen av norsk storfekjøtt for å dekke etterspørselen i markedet.
  • Bedrer økonomien i produksjonen av korn.
  • Styrker lønnsomheten i å bruke beiter i utmark.

Fakta om den økonomiske ramma:

Ramme for kravet: 860 millioner kroner, hvorav økte priser er 193 mill. kr. og budsjettoverføringer 577 mill. kr.

Staten vant ulverettsaken

WWF fikk ikke medhold i at lisensjakta på ulv i vinter var ulovlig. – Vi er først og fremst lettet på vegne av folk som lever i områder med ulv og beitenæringen, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i Norges Bondelag. Bondelaget var partshjelp for Staten.

ulv, rovdyr

Advarer mot nedleggelse av rovviltnemnder

Et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg anbefaler at dagens rovviltnemnder legges ned og at fylkeskommunen får makta over investeringstilskudd i landbruket. Bondelaget advarer mot forslagene.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
23
Mai

Styremøte i BS (telefonstyremøte)

Landbrukets hus
Onsdag
23
Mai

Styremøte

Landbrukets hus
Mandag
04
Juni

AU-møte

Scandic Lillehammer Hotel

Våre samarbeidspartnere