Jordbruksoppgjøret 2014 i Stortingets Næringskomité

I dag, tirsdag kl. 12, holdes det åpen høring i Stortingets Næringskomité om jordbruksoppgjøret. Norges Bondelag beklager at det ikke var mulig å komme til en enighet i årets jordbruksavtale.

- Norges Bondelag kan ikke ta ansvar for et jordbruksoppgjør som etter vår vurdering ikke følger opp de landbrukspolitiske mål som Stortinget har vedtatt, sier Bondelagets leder, Nils T. Bjørke.

Les mer om jordbruksoppgjøret her

Ber Næringskomiteen ta grep

Norges Bondelag ber Stortingets Næringskomité foreslå ramme, finansiering og målpriser på enkeltprodukter i sin innstilling til Stortinget. Videre ber vi at om komiteen gir klare føringer på strukturell innretning og virkemidler, og overlater den detaljerte fordelingen av budsjettmidler til avtalepartene.

Dramatisk for kornbøndene

Finanskomiteen påpekte 4. desember i fjor at det er bred enighet om at norsk landbruk skal ha fokus på økt matproduksjon med intensjon om økt selvforsyning og at dette har blitt trukket frem av både den rød-grønne regjeringen og Solberg-regjeringen.

- Faktum er at den eneste måten å øke vår selvforsyning på, er å sørge for at vi klarer å utnytte våre jordressurser, som ligger spredt over hele landet, sier Bjørke.

Avhengigheten av importerte kratfôrråvarer øker stadig mens kornproduksjonen er redusert med over 20 prosent de siste årene. Bondelagets beregninger viser at bare de drøyt 26 av 11882 kornprodusenter, som har over 2000 dekar korn, vil gå i pluss med regjeringens forslag.

Les også: Dette er inntektstallene det strides om

Regjeringen satser på noen få

Blant melkebøndene vil mellom 75 og 90 prosent få en inntektsendring på mellom - 5000 og + 10.700 kroner. Regjeringen virker til å satse på 8 prosent av landets produsenter, de som har 50 kyr eller mer.

I mange distrikter gjør naturgitte forhold det vanskelig å drive i stor skala. Av landets 9500 melkebruk er det 760 som har mer enn 50 kyr.

Bondelaget vil bidra til forenklinger

Regjeringen har ønsket forslag til forenkling av støttestrukturen. Bondelaget er ikke imot forenklinger, så lenge de bidrar til økt norsk matproduksjon på norske ressurser.

- I vårt krav har vi foreslått flere forenklinger som samtidig ivaretar virkemidler som gjør det mulig å ha landbruk og variert bruksstruktur over hele landet. Likevel sier ministeren at vi ikke er åpne for endringer. Hun kan ikke ha satt seg inn i forslagene våre, sier Bjørke.