Jordbruksmeldinga: Dette er de foreslåtte endringene i markedsordningene

Av Guro Bjørnstad,
  • Tips en venn om denne siden

Geitene går en usikker framtid i møte uten markedsregulering.

Hver for seg kan forslagene se tilforlatelige ut, men summen av endringene Dale vil gjennomføre vil endre landbruket, mener Bondelagsleder Lars Petter Bartnes.

I jordbruksmeldinga foreslår Regjeringa en rekke endringer i markedsordningene i landbruket. Samlet sett vil disse forslagene endre det landbruket vi kjenner. Ordningene er målretta ut fra en fordeling av både produksjon og risiko i hele landbruket.

Lars Petter Bartnes.- Hver for seg kan forslagene se tilforlatelige ut, men summen av endringene Dale vil gjennomføre vil endre landbruket. Uten mottaksplikt blir landbruk over hele landet en illusjon. Vårt utgangspunkt er at vi skal bruke jorda der jorda ligger og ha produksjon i hele landet. Da trenger vi markedsordninger, sier Lars Petter Bartnes.

Markedsordningene fungerer, konkluderte utvalget som Regjeringa satt til å evaluere markedsordningene i 2015. Markedsordningene fungerer etter hensikten; de sikrer avsetning for bondens produkter, gir sikkerhet for pris og demper prissvingninger. Evalueringen påviser heller ingen negative effekter av markedsordningene, verken for forbruker eller for konkurransen i markedet. 

Tiltakene Regjeringa presenterer i jordbruksmeldinga, er deres svar på denne utredningen. 

- Bondens posisjon i verdikjeden blir svekket, risikoen øker og makten overføres til tre dagligvarekjeder som har sterk makt allerede, sier Bartnes om de foreslåtte endringene.

 

Konkret om hvert forslag til endring i markedsordningene

Geitemjølk: Regjeringa vil avvikle markedsbalanseringa og gjennomføre en geografisk- og tidsavgrensa oppkjøpsordning av geitemjølkkvoter. Dette vil føre til tilnærmet kontraktproduksjon av geitemjølk, og en sterkere geografisk konsentrasjon. Som kulturlandskapspleier er geita i en klasse for seg, og at geita forsvinner fra flere steder i distriktene, vil føre til mer gjengroing. Anslagsvis skal en femtedel av produksjonen avvikles.

korn blir det foreslått å avvikle samvirkebasert markedsbalansering, og administrering legges til Landsbruksdirektoratet. Det innebærer også at mottaksplikten blir borte, og kornbøndene er ikke sikret å få avsetning på sine varer. Ved å avvikle samvirkets rolle, vil det ikke være noen i markedet som er ansvarlig for å ta ut målprisen. Det er heller ingen sanksjonsmuligheter for ikke å ta ut målprisen.

Egg: Regjeringa vil avvikle samvirkebasert markedsbalansering, og administrering legges til Landsbruksdirektoratet. Mottaksplikten blir borte og det blir i praksis en kontraktproduksjon på egg. Det kan føre til større prisvariasjoner og usikkerhet, samt sentralisering av produsentene rundt eggpakkeriene.

Kjøtt fra storfe, lam og svin: Regjeringa vil gi Nortura mottaksplikt på kjøtt fra uavhengige aktører. (dobbel mottaksplikt). Ved en overskuddssituasjon kan andre slakterier overlate sitt overskuddskjøtt til Nortura, mens Nortura som markedsregulator blir sittende med risikoen.

Svinekjøtt: Regjeringa vil avvikle målprisen og innføre volummodellen for markedsbalansering av svinekjøtt. Partene i jordbruksoppgjøret får ikke si noe om prisene som settes, og prisen settes lenger vekk fra avtalepartene. Volummodellen har færre virkemidler enn målpris, bla færre muligheter for reguleringslager.

Regjeringa vil også be Omsetningsrådet vurdere endringer i regelverket som gjør systemet enklere og reduserer risikoen for konkurransevridning, både for melk og kjøtt.

Markedsbalanseringen for eple og matpotet foreslås avviklet. Med det fjernes en viktig ventil som har vært viktig instrument for å opprettholde pris til produsenten når det er en ekstra god høst.

Opplysningskontorene i landbruket, med unntak av frukt og grønt, skal ikke lenger finansieres av omsetningsavgift fra bøndene. Dette gjelder opplysningskontoret for melk, for kjøtt og egg, og for brød og korn. 

Sau på beite

Åpner for etterregistrering

Landbruksdirektoratet åpner for at foretak som ikke har ført opp dyr på beite/utmarksbeite i søknad om produksjonstilskudd for 2017 nå kan etterregistrere disse opplysningene innen 25.4.2018 og få utbetalt tilskudd.

Marte Bogstad fikk god hjelp til fjøsstellet. Foto: NBU.

Ungdomspolitikere på fjøsbesøk

​​​​​​​Nærmere tjue topptillitsvalgte fra ungdomspartiene fikk en smakebit på unge bønders hverdag da de hjalp til med fjøsstellet på Smedstad gård.

Gjerpen og Solum Bondelag

Kjempar om å bli Årets lokallag

Dei 18 lokallaga som kjempar om den gjeve tittelen Årets lokallag i Norges Bondelag, er no klare. Her kan du sjå kven dei nominerte er.

Frøydis Haugen i Malawi

Varmt møte mellom malawiske og norske bønder

Landbruket i Malawi liknar ikkje mykje på vårt landbruk. Men ein ting har bøndene i dei to landa til felles: Bekymringa for vêret. For bonden frå Bergen vart det uvant å gå rundt og håpe på regn, då ho nyleg besøkte Malawi.

Ku på beite på Kjerringøy. Foto: VisualDays

Flere inn på eiersiden i Klimasmart Landbruk

Siden nyåret har åtte landbruksbedrifter- og organisasjoner gått inn som medeiere i prosjektet Klimasmart Landbruk. – Interessen og responsen har vært over all forventning, dette lover godt for næringas videre klimaarbeid, sier prosjektleder leder Tony Barman.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
22
april

Styremøte

Landbrukets hus
Tirsdag
26
mai

Styremøte

Landbrukets hus
Tirsdag
26
mai

Styremøte i BS (telefonstyremøte)

Landbrukets hus

Våre samarbeidspartnere